Talenter, konflikter og skolebøker

Det har vært noen hektiske dager og uker med mye program og mye besøk. Det har blant annet medført at sjokoladereservene har fått godt med påfyll.

Bøker og materiell til skolestart

Gjennom sykehuset støtter NMS et program for foreldreløse og barn fra fattige familier. Over 130 barn er med i programmet og for to uker siden var det duket for utdeling av skolebøker og utstyr til det nye skoleåret. Som vanlig blir man som misjonær bedt om å si noen ord og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle si litt mer enn takk og lykke til videre i livet. Så jeg stotret i vei på fransken min om at de ikke måtte gjøre som oss i vesten å tro at vi kan klare alt selv uten Gud siden vi fikk gå på skole og lære alt vi tror vi trenger. Nå var det slik at dette ble tatt opp og sendt på radio så jeg fikk et litt større publikum enn jeg hadde trodd. Hadde jeg visst det så hadde jeg nok forberedt meg litt mer og kanskje droppet å snakke om ting jeg ikke har vokabulær nok til å legge ut om.

Utdeling av skolebøker og utstyr i sykehuskirken.

Konflikthåndtering og -forebygging i kirka

Conflict-Awareness-Project er et nytt prosjekt støttet av Norad for å utruste kirkene i Kamerun, Madagaskar og Etiopia til å bedre håndtere og forebygge konflikter i og i samfunnet rundt kirkene. Rolf Grafe som er ekspert på konflikter hold et seminar med biskopene og andre ledere i kirka. Eline var stand-in som fasilitator. Prosjektet går over 4 år og dette var det første av flere seminarer og workshoper. Flere konflikter ble diskutert, både eksterne og interne, og i grupper skulle man tegne hvordan man håpet at kirka fungerte med tanke på konflikter i fremtiden. Så er det opp til kirka selv med veiledning fra prosjektet å øke kompetansen og få på plass bedre systemer for en fredeligere og mer konfliktfri fremtid.

En av de regionale biskopene beskriver sin visjon for en fredelig kirke og samfunn.

Use Your Talents

Høydepunktet for forrige uke var "Use Your Talents"-workshopen som ble arrangert i her Ngaoundere. Det var deltagere fra flere Afrikanske land: Elfenbenskysten, Tchad, Kongo, Kenya, Madagaskar, Etiopia og Kamerun. Sammen fikk vi mange gode eksempler på hvordan kirker, samfunn og enkeltindivider har fokusert på det de har her og nå til å bygge en bedre hverdag og fremtid for seg og fellesskapet. 

I utviklingsarbeid har man gjerne fokusert på hva som er behovene og så fått inn støtte utenfra for å dekke disse. Dette høres enkelt ut, men fører i mange tilfeller til avhengighet, mindreverdighet og passivitet hos mottakerne. Måten NMS og andre ønsker å drive utviklingsarbeid fremover er ved å fokusere på hva som finnes og er tilgjengelig her og nå, både materielt, som penger og varer, men også i form av kunnskap og forretningsmuligheter. Use Your Talent handler også om hvordan og hvorfor kirkene kan sette dette ut i praksis. 

"Familiebilde" av de fleste deltagerne.

Noen kommer, noen går

Ellers kan vi melde at kaninen er borte, sannsynligvis spist av en hund. Men en av Lailas skilpadder er funnet i god behold etter noen måneder på rømmen. Alle i familien er friske og i kjøkkenhagen spirer og gror det. Neste fredagstaco blir endelig med fersk koriander i salsaen. Eline har tørket støv av symaskinen og har planer om å utvide familiens garderobe. Det kommer godt med. Hardt vann, tørking i sterk sol og mye stryking gjør at vi nå har flere hull enn klær. 

Vi jobber med å bedre levekårene til skilpadden etter at den prøvde å klatre ut av buret.

Spedalskelandsby og kanin

Nå er det siste innspurt for regntiden. Om en måned kan vi pakke vekk paraplyene og begynne å tørke støv heller. Som vestlending har jeg alltid likt regntiden best, men jeg må innrømme at tørketiden har sine fordeler. Særlig når man er litt lat og ikke henger opp vått barnetøy med en gang. I tørketiden tørker det selv om det ligger i en klump, mens i regntiden blir det surt etter 1,5 minutt og lukten slipper bare etter 5 vask og en natt i eddikvann.

Foubarka

I går var Eline og Gunnar med på utflukt til spedalskebyen Foubarka 2 timer nord for her vi bor. Landsbyen ble bygget av NMS for 70 år siden og hadde på det meste 300 pasienter. I dag er det 11 familier igjen som får hjelp til mat og husly, og senteret tar ikke inn nye beboere. Lepra er ikke utryddet i Kamerun, men de som blir eller er spedalske i dag får behandling der de bor og samles ikke lenger i klinikker som Foubarka. De som bor her nå er ferdigbehandlet for sin lepra, men på grunn av handikap og behov for medisinsk oppfølging er det bestemt at de skal få fortsette å bo på dette senteret livet ut.

Les mer om besøket på NMS sine nettsider.

Det ble en humpete tur. Selv om det er bevilget midler til å fikse veien og arbeidet allerede er stemplet som utført er det ikke gjort noe vedlikehold på mange år. Vi var litt spente på hvor mange vi kom til å være når vi kom hjem siden en av passasjerene var gravid i åttende måned, men ungen ble heldigvis ikke ristet helt ut av henne. Nesten fremme i Mbe møtte vi en lang kø med busser og lastebiler. To lastebiler blokkerte veien, men grøftekanten var heldigvis stor nok til at en personbil kunne kjøre forbi. På veien tilbake på ettermiddagen var køen enda lenger, men da kom militærpolitiet med en pick-up full av stein som ivrige busspassasjerer lempet i grøfta for å utbedre den provisoriske veien not til at bussene deres kunne kjøre på den. 

Matutdeling på Foubarka.

Gunnar inspiserer solcellene på Foubarka. 5 Panel forsyner alle husene.

Rester av norske misjonærer: Dette fant vi i medisinskapet i Foubarka.

Nytt familiemedlem

For noen uker siden fikk Gunnar plassert en liten kanin på skrivebordet sitt så vi bestemte oss for å begeistre ungene. Nabo Laila var noget bekymret for hvor lenge den kom til å være i live som kjæledyr for en ettåring, men vi tok sjangsen og så langt har den overlevd ihvertfall. Gunnar lurte på om vi kanskje heller burde spise den enn å la Martin leke med den, men med ørlitegrann veiledning skal han nok klare å ikke behandle den som en kosebamse man bare kan kaste rundt på. 

Janna er fornøyd som matmor.

Sikkerhetssituasjonen i Kamerun

I juni kom flykningehjelpens oversikt over verdens mest neglisjerte flykningekriser. Kamerun topper listen over DR Kongo og Den Sentralafrikanske Republikk. Som en venninne her sa: "Jeg trodde aldri at vi skulle "vinne" over SAR eller Kongo i noe som helst. Hvordan går det an å være verre enn dem?

Du kan lese mer om krisen på flyktningehjelpens sider. Det er ikke en konflikt som berører oss direkte, men vi håper at man snart skal finne en løsning på konflikten som virker som den blir mer uoversiktlig og destruktiv med tiden. Dette er en konflikt som har ulmet lenge, men de siste årene har situasjonen forverret seg veldig. Og etterhvert som det ikke er funnet noen løsning er det nå flere og flere seperatistgrupper som herjer noe som gjøre det hele mer uoversiktig.

Det er mange rykter om hva som skjer og det er nesten umulig å vite hva som faktisk stemmer, så jeg skal la være å spekulere her. Men det er ihvertfall mange som har flyktet og mange som er drept av mange grunner. I en konflikt er det jo alltids noen som benytter seg av situasjonen til egen vinning, det er nok også tilfelle her.

Men vi har det altså bra her i Ngaoundere for å berolige de som får med seg lite hyggelig stoff fra Kamerun i media.

NMS sine offisielle nettsider

NMS har laget en egen blogg for hvert av de landene de jobber i . Her er bloggen for Kamerun: nms.no/kamerun. Her kan man lese mer spesifikt om det arbeidet NMS støtter her i landet. Man kan også melde seg på nyhetsvarsel når det legges ut noe nytt på siden. Registrer mailen din nestnederst på siden så holdes du oppdatert.

Bursdag og nytt skoleår

Mens Norge har kost seg i sommerens kanskje siste solstråler har vi her i Kamerun hatt regn, regn og atter regn. Forrige uke tok vi turen til markedet for å lete etter gensere til ungene, noe vi ikke hadde planlagt at vi trengte så mange av. Men for Eline er enhver unnskyldning for å gå på markedet å kjøpe brukte klær kjærkommen. Og vi vet hvor varmt det kommer til å bli på nyåret så vi koser oss i "kulden" også. En fordel med mye regn er dessuten at myggen ikke finner like mange steder å klekke, noe vi selvfølgelig setter veldig pris på. Nå har derimot regnet begynt å gi seg litt så da er det frem med myggoljene igjen.

Treåring i hus

I går feiret vi tre år som foreldre og en fornøyd treåring koste seg med foreldre som tok dagen fri til fordel for kakebaking, lekeplassbesøk og selskap. Med et par gaver fra Norge ble også frokosten et høydepunkt og foreldrene fikk en smakebit av engasjementet man kan vente seg på julekvelden når kofferten med gaver fra Norge skal åpnes.

Bursdagsfrokost med kinderegg.

Bursdagskakebaking med ny kjole fra markedet. Det å ha fingrene i mel er det deiligste i verden.

Venter på naboen

Volontør Laila Kaasa er ventet denne uken. Dessverre kommer ingen av de tre skilpadden hun reiste fra i mai til å ønske henne velkommen. Den ene stakk av i juni og de to siste er også på rømmen nå etter at noen (Eline) undervurderte kreftene deres og ikke lukket buret skikkelig for en uke siden.

Martin sjekker ut fasilitetene til skilpaddene til Laila.

Nytt skoleår på døveskolen

Eline var i dag på besøk på døveskolen her i Ngaoundere og ble møtt av elever som var hoppende sprettende glade for at skolen endelig hadde begynt! Eliane som er utdannet prest og døvelærer ble nettopp utnevt som ny rektor av kirka og har mange planer for skolen. Mer av dette kommer på nms.no om noen uker, og i nyhetsbrevet fra NMS som sendes til menigheter som støtter Kamerun.

Stolte og fornøyde elever tredje skoledag etter ferien.

Farmor og såpekurs

Rett før påske gikk igjen turen til togstasjonen, denne gangen for å plukke opp farmor Rangøy og onkel Øyvind. En natt på fly og så en natt på tog, nå var det deilig med en seng som ikke beveget seg. Vi feiret nykomlingene med 40 i feber for Gunnar og et sykehusopphold for Janna. Da fikk i det minste besøket litt tid til å slappe av etter reisen før vi kunne ta fatt få programmet for oppholdet.

Ved foten av Ngaounderetoppen med onkel Øyvind og Farmor Marit

Vi har hatt gleden av å være vertskap for besøk fra Norge flere ganger så opplegget var godt utprøvd allerede, men grunnet en del sykdom ble vi nødt til å improvisere en del likevel. Men noen turer til markedet og skredderen ble det heldigvis anledning til.

I stoffbutikken.

Hos skredderen.

 

Hjemmesykepleie og besøk av vår venn pastor Abdoulaye.

Onkel Øyvind lette seg frem til kirkens radio på egenhånd. Her med Direktør David Adjia.

Såpe- og eddikkurs

Heldiggrisen Eline fikk i mai med seg et kurs i å lage såpe, eddik og mentolatumsalve. Det er veldig gøy for noen som er glad i håndarbeid og å lage ting selv. Dette er mye av den samme undervisningen som prestefruestudentene får ved Instituttet i Meiganga. Kursholder var kona til assisterende biskop Madame Ruth Telesam.

Såpekurs.

Æresmedalje til Esther

Vår gode venn og hushjelp kunne 20. mai smykke seg med æresmedalje i gull, sølv og bronse for lang og tro tjeneste. Hun har jobbet som hushjelp og barnepike for flere misjonærer i 25 år. Flere av disse var med på å betale for medalje og fest.

Stolt Esther med medaljene.

Feiring med blant andre NMS-kollegene.

Martin 1 år.

Miljøkonferanse og snart regntid

Nå har varmen satt inn for fullt her i Ngaoundere og vi venter i spenning på regnet som vi håper snart kommer. I følge værmeldingen er det 24 % sannsynlighet for regn torsdags kveld og hele 60 % på lørdag. Men heldigvis er det nettopp åpnet Ngaounderes første resturant med Air-Contitioning. Så vi prøver å få oss en lunsj-date der en gang i uken.

Eline tilbake i jobb

Eline har startet opp igjen etter foreldrepermisjonen og jobber nå med å følge opp diakoniprosjektene som NMS støtter her i Kamerun. Blant dem er:

• Kirkas miljøprosjekt (treplanting og arbeid for å øke oppmerksomheten i kirka og ellers om klima og miljø)
• Døveskolen i Ngaoundere (Grunnskole for døve barn)
• Etterutdanning for lærere og stipendordning for elever på kirkas ungdoms- og videregåendeskole
• Støtte til sykehuset for behandlig av fattige pasienter
• Fosterhjemsordning for foreldreløse barn
• Hjelp til drift av en av de mest avsidesliggende helseklinikkene tilknyttet kirkens sykehus

I tillegg arbeides det med å få mer informasjon fra Kamerun ut på blant annet de nye nettsidene til NMS.

Miljøkonferanse for miljø og utdanning

I begynnelsen av mars arrangerte kirka en konferanse med tema "Miljø og utdanning". Det er et mål å få miljø og klima inn på timeplanen på alle kirkens utdanningsinstitusjoner fra barnehage til teologistudier. Med på talerlisten var bla. en representant fra universitet i hovedstaden, to representanter fra departementet og tidligere misjonær og miljøprest Tom Sverre Tomren. Det ble særlig engasjement i salen da det ble åpnet for spørsmål til departementsrepresentantene. Miljø er et tema som engasjerer og flere ville vite hva staten gjør og hvorfor den ikke gjør mer.

Dr. Ngirinshuti fra Uni. i Yaounde, Tom Sverre Tomren og en representant fra ministeriet.

Drama på treplantingsturen

Etter konferansen dro familien Rangøy sammen med Tomren, leder for miljøprosjektet, journalister og kameramann nord til Mbé for å se på to områder der kirka har satt i gang med treplanting. Turen tok litt lengre tid enn planlagt, men vi overlevde på boller, peanøtter og vann frem til kvelden. Vi så på de samme områdene som vi besøkte for 2 år siden. På det første stedet hadde treene vokst godt på to år, men i landsbyen Ganani stod det ikke like bra til.

Et av de største problemene med treplanting er gjetere. For noen uker siden hadde noen gjetere satt fyr på det ene området. målet er å få vekk høye strå slik at gresset kan vokse. Men samtidig kveles trærne og alt annet som holder på vannet og næringen i jorda slik at området til slutt kan ender opp som ørken. Mens vi stod å så på skadene og de døde trærne kommer to kvegflokker for å se hva som er igjen etter brannen. Gjeterne stikker raskt av, men folkene våre holder kveget tilbake og ringer politiet og skogvokteren. Men da de endelig kommer klarer gjeterne å rope til seg flokkene så de ikke får undersøkt dyrene for å finne ut hvem eierne er. Men det ble et godt eksempel på hvilke vanskeligheter prosjektet har og hva det må jobbes videre med fremover. Prosjektet vil jobbe mer med de muslimske kongene for å nå frem til gjeterne gjennom dem.

Tomren hilser på intrengerene.

Janna og Martin ventet i bilen og gikk dermed glipp av kvegdramaet. Janna benyttet heller sjangsen til å gjøre seg populær bland ungene i landsbyen ved å dele ut rosiner.

Døveskolen

Det Tom Sverre Tomren som i 2008-10 startet døveskolen her i Ngaoundere så da han var her på besøk tok vi oss en tur for å snakke med lærerene og møte elevene. Skolen har nå 28 elever på barneskolenivå og 7 elever på ungdomstrinnet. Det var utrolig fint å møte elevene og se hvordan de kommuniserer med hverandre og med lærerene. Skolen har samme skolegård som en av kirkens barenskoler så elevene får også leke med hørende i friminuttene. Dr. Marcel fra Universitetet i Yaounde var også med og han og Eline måtte få seg hvert sitt navn på tegnspråk. Da måtte først elevene diskutere seg imellom for å finne frem til et tegn som kunne passe. For Eline var det kinnbena som tydeligvis var mest fremtredende og for Marcel var det den flate magen de la merke til. Det var nokså rørende å få et "nytt" navn på et annet språk som jo tegnspråk er. Hvordan tegnet er får jeg vise ved neste anledning. Mer informasjon om døveskolen kommer etterhvert på NMS sine nettsider.

Noen av elevene på døveskolen

Vanntårnet og pakker fra langtvekkistan

Med revisjonen for 2018 i boks får Gunnar endelig tid til det han egentlig skal og vil jobbe med. For noen uker siden fikk han endelig installert en nivåmåler i vanntårnet her. Det er veldig deilig. Da slipper vaktene å jobbe i blinde når det gjelder fylling av tanken. De kan følge med på nivået i tankene uten å klatre opp 10 meter eller vente på at vi skal ringe for å si at det ikke er vann (når du står med to trøtte unger som trenger badevann før leggetid). Hver gang noen av oss går forbi må vi bare gå innom å sjekk nivået. Nå er Gunnar også i gang med å planlegge distribusjonsnettet for solcelleinstallasjonen. Cirka annenhver uke kommer det en ny pakke med ett eller annet utstyr han har bestilt fra Kina eller Langtvekkistan, det er som julaften hver gang.

Nivåmåleren til vanntårnet. Den er installert opp-ned for at ikke regnvann skal komme inn, så "100 %" betyr 100 % tom eller 100 % behov for å fylle på...

Janna og Martin

Ungene holder ut i varmen. Det er heldigvis ikke så varmt om natta at det går ut over søvnen. Martin har for alvor begynt å øve på å gå og Janna er så godt som bleiefri. Begge storkoser de seg i bassenget i helgene. Vannet er heldivis varmt nok nå til å dyppe Martin nedi og Janna flyter rundt på egenhånd med armringene sine.

Ettermiddagstur på stasjonen. Godt vi har tvillingvogn....

Janna hjelper til med å dele opp malariamedisiner til dosetten.

For noen uker siden fødte nabogeita. Stor stas med killinger.

Storfint besøk

Nå teller vi dagene til 12. april for da kommer farmor og onkel Øyvind, Gunnars mor og bror. De skal være her til over påske og et 10-siders førsteutkast av programmet er allerede klart og godkjent av reisefølget. Visum og vaksiner er i boks, nå gjenstår det en gjennomgang av spisskammerset her for så å sende handleliste til besøket. Vi håper også at regnet har kommet skikkelig i gang inne de kommer så det blir litt kaldere og ikke fullt så stort sjokk for de som kommer fra det kalde nord.