Valg og solceller

Da er vi tilbake igjen i Ngaoundere etter to døgn på reise. Turen gikk etter forholdene bra selv om jeg ble litt bekymret når Janna fremdeles sto og hoppet i flysetet ved midnatt. Men heldigvis sloknet hun ikke lenge etter.

Prøver å få noen til å sove på flyet.

Det obligatoriske "Siste smil før sikkerhetskontorollen"-bildet.

Presidentvalget

Planlagt utreise 5. september ble utsatt fordi det ble bestemt at vi skulle vente til etter presidentvalget 7. oktober. Vi tenkte at 10 dager etter valget er lang nok tid til at de som vil bråker har begynt med det eller at de ikke gidder. Men resultatet var jo ikke annonsert offisielt før vi reiste så bråk kunne det alltids blitt noe av. Allerede før avreise var det to kandidater som hadde annonsert seg som vinnere av valget, men uten at det hadde satt igang noen opptøyer. Når vi endelig er kommet frem til hovedstaden etter over et døgn på reise, og sitter i taxien innover mot byen så kan taxisjåføren fortelle at det offisielle valgresultatet skal bli annonsert samme kveld. Så på tross av alt styret med å unngå å få problemer i forbindelse med valget så viste det seg at den ene natta vi skulle ha i hovedstaden sammenfalt med den mest kritiske "fasen" av valget. Vel, siden vi ikke haddde sovet så godt på flyturen så sov vi godt den natta likevel. Neste morgen på vei til flyplassen igjen fikk vi vite at annonseringen heldigvis var fake news. Da resultatet ble annonsert noen dager senere ble folk bedt om å holde seg borte fra sentrum fordi man var redde for demonstrasjoner, men det hele gikk fredelig og fint for seg. Sittende president, 85 år gamle Paul Biya, hadde visst fått 71 % av stemmene og tar dermed fatt på sitt 32. år som Kameruns president. 

Solceller

Gunnar startet å arbeide i det vi landet omtrent. Teamet som skulle installere solcellene skulle komme to dager etterpå så det var bare å sette igang med forberedelsene. Det ble litt startproblemer på grunn av regn, manglende materialer etc. og så er det en del som tyder på at noen i ett sted i verden har fått seg et par nye driller som forsvant mellom lasting av kontainer i Kina og ankomst her hos oss. Men etterhvert økte tempoet i arbeidet og to uker senere var nytt tak og 200 paneler på plass.

I gang med riving av tak for solcelleinstallasjonen.

God i gang med å få panelene på plass.

Inverter og batteriene til solcellene.

Dignikonferanse

Solcelleinstallasjonen ble avløst av den største konferansen senteret her har holdt til nå. Digni hadde sin nettverkskonferanse for frankofone Afrika her og det var nesten 50 deltagere fra Norge og Afrika. Digni er paraplyorganisasjonen for 20 norske misjonsorganisasjoner som er for små til å søke Norad om penger selv og som dermed har gått sammen. Det var interessant å treffe folk fra hele Afrika som driver med bistand. Kirka her har to prosjekter som får penger av Norad, via Digni. Det er miljøprosjektet og korrupsjons-/kapasitetsbyggingsprosjektet som Eline jobber med.

Interressante foredrag og workshops på Dignikonferansen. Her med kollega Stine fra Madagaskar.

Sykdom

Uka etter konferansen var både Janna og Eline innom sykehuset for å få tatt malariatest. Heldigvis var begge negative. Ingen av oss var veldig syke, men får noen av oss feber så er det rett på sykehuset for å utelukke malaria. For å få svaret på testene så reskt så mulig ble vi bare sittende inne på laboratoriet og fikk en fin gjennomgang på hvordan testen gjøres. Veldig gøy, men litt synd at ingen hadde malaria, for vi har dermed enda ikke sett hvordan en positiv test ser ut...

Snart jul

Det er lite som vitner om at det snart er jul og advent her. Mens dere i Norge venter på snøen så venter vi på at pasjonsfrukten, papayaen og avokadoen i hagen skal bli moden. Nå teller vi dagene til tante Lena og onkel Sigurd skal komme på besøk. Janna finner stadig frem telefonen og vil ringe til Lena så hun blir nok særs begeistret når de endelig er her. Vi har allerde fylt på dosetten med malariamedisin til dem også.

Pasjonsfruktblomst.

Veldig fornøyd med at papayatreet vi plantet i fjor nå bærer frukt.

Svømmetrening og naturfag

Ellers driver vi tvangsbassert svømmetrening med Janna i bassenget. Det ser ut til å funke litt. Og så får vi masse naturfagsopplæring når vi undersøker alle insektene vi fisker opp av vannet før vi går uti. I går fant vi noe internettet kunne fortelle oss var en vannskorpion. Greit å få knerta den. Dessverre er vannet nokså mye for kaldt for at Martin kan opprettholde svømmekunstene han lærte før vi dro ut, men han får seg en dup i ny og ne han også.

Etter et kaldt bad er det godt med en varm dusj og en haug med håndklær.

Ingen frokost der vi overnattet i hovedstaden, men vi hadde heldigvis med litt rester av mat vi fikk på flyturen.

Interessant med lyshåret jente på sykkel.

Flere vil bære Martin, men undervurderer litt hvor stor og tung han er. Og hvor flink han er til å spise ansikter.

Janna lærer lokale triks: Spise bitre, umodne appelsiner.

Janna plukker grapefrukt i hagen.

Tilbake hos hushjelp Esther. Martin prøver peanøtt- og hirsegrøt for første gang.

Janna og to nye amerikanske nabojenter. Denne kvelden gikk det i pizza og Sauen Shaun på mobilen så foreldrene fikk pratet.

Solcellene har kommet frem til Ngaoundere

Solcellene stables og telles.
50 paneler.
Foto: Martin Weber

Endelig, etter mange bønner, mailer og mye styr er endelig solcellene ferdig fortollet og kommet helt frem til Ngaoundéré.

Nå er de blitt lastet inn og her må de ligge lagret frem til regntida er på hell.

Svar på det du (kanskje ikke visste at du) lurte på

• Hvor mange paneler skal intalleres? 200
• Hvor mange batterier skal intalleres? 180. Disse skal kobles i serie og gi ut 360V
• Hvor mange dager sto utstyret fast i tollen i havnebyen Douala? over 80 dager
• Hvor lang tid tok det å laste alt av i Ngaoundere? ca 8 timer
• Hva er maks effekt levert fra til sollading og ut til husene? 50 kW
• Hvor mye strøm skal vi produsere? Vi antar å produsere omkring 240-340kWh pr dag. I løpet av et år vil vi forhåpentligvis produsere omkring 1 megawatttime
• Hvor stor andel av totalforbruket vil gå til gate og utelys? ca 20% 
• Hvor skal de installeres? På taket til det tidligere internatet, det som nå er kontor og resepsjon.
• Når skal det installeres? Planen er å installere det når regntida er over, dvs. tidligst i oktober. Vi planlegger å reise ut i september og da vil jeg prøve å være best mulig forberedt når regntida roer seg.
• Hvem lever anlegget? BTG AS - Et lite norsk firma med avdelinger i Norge, Kina, Kamerun og Nigeria.

Her skal solcellene installeres (utsnitt fra google maps).

Lastebilen kommer! Foto: Konmone Badi Justin

Foto: Konmone Badi Justin

Foto: Konmone Badi Justin

Foto: Konmone Badi Justin

Foto: Konmone Badi Justin

Foto: Konmone Badi Justin

Foto: Konmone Badi Justin

103 paneler fin stablet. Foto: Martin Weber

Stables forsiktig. Foto: Martin Weber

Norgesopphold og fødsel

Martin Rangøy ble født 13. mai. Stor stas i heimen, og vi jobber fortsatt med å bli vant til å være en familie på fire. Martin har startet på et komprimert vaksinasjonsprogram, og nå ser det ut som vi er ferdig med dette i midten av september. Ikke lett å få det til å gå opp, med ferie på Nordmøre og det hele. Om alt går etter planen reiser vi nok ut siste halvdel av september.

Janna har fått en lillebror.

Solceller

En del tid har gått med på å prøve å følge opp fremgang på forskjellige ting i Kamerun. Kontaineren med solcelleutstyret er fortsatt i tollen i Douala, men nå har vi igjen et lite håp om at den snart kan slippes fri. Neste steg blir å legge en tidsplan for installasjonen. Det som er sikkert er at vi må vente på at regntiden er over, slik at vi kan starte jobben med å utbedre taket og legge på solcellene.

Om noen med kompetanse på bygg eller strøm har lyst å være med på installasjonen må du bare si ifra til enten oss eller ta kontakt med frivillighetskoordinator i NMS. Ta gjerne turen innom nettsida til NMS også. Det er selvfølgelig fult lov å komme og være tilskuer, helt uten noen teknisk kompetanse.

Vanntårn

Vanntårnet som tidligere har blitt nevnt er nå bygd. Til høsten har jeg muligens forsatt en jobb med å forbedre rutiner rundt fylling, samt at vi skal bygge et lite tak for å skjerme tankene fra sola. Tanken er å ta noen av de beste platene som vi tar av på kontorbygget til å dekke disse med. Selv om disse platene er omkring 50 år gamle er det overraskende solide. Disse er også populære og folk har allerede spurt om de kommer for salg når taket på kontorbygget byttes.

Vanntårnet står og tankene er heist opp. Hatten av!

Oppfølging

En del tid går fortsatt med å følge opp drift av tekniske ting i Kamerun og lønnsutbetalinger. Vi har for tiden blitt rimelig frustrert på banken vi bruker i Kamerun, og vurderer nå sterkt å bytte bank. Jeg har dessverre måtte bruke dager og ikke en time bare på å få betalt ut lønn. Banken lover forbedring og vi skal visst få tilgang til den nye versjonen av nettbanken veldig snart. 

Jeg kan fra hvor som helst i verden følge med på status på det interne datanettverket i Kamerun. Jeg har akkurat gjort det enklere for de lokale å forstå overvåkningen ved å dele gruppere de på prioritet. Lavest prirotet (3) er feil som gjelder bare et hus, og gjerne hus som er lite brukt. Prioritet 1 er feil som rammer store deler av stasjonen eller bruk av internett og it-systemer for de på kontorene.

Nå vet jeg for eksempel at tre av husene står uten internett, 

Forlatt i Afrika

Eline og Janna reiste hjem til Norge for to uker siden og jeg har måtte klare meg helt alene i det store Afrika. Jeg prøver å få fullført så mye jeg kan før jeg også reiser om tre uker. Det er litt ensomt, men da får jeg gjort unna desto mere.

I dag har det endelig kommet litt regn igjen, varmen de siste dagene har vært litt i overkant.

Vanntårn

Etter tidvis tette og lange vannkutt har vi sett oss lei. Med mange besøkende på stasjonen ble det mye jobb å hele tiden levere ut vann til alle sammen. Når vi hadde tre-fire uker vann måtte flere mann bruke flere hele dager i uka på å etterfylle tønnene rundt omkring i husene.  Etter dette fant vi ut at dette ikke går lengre. Det er hverken bra for hygienen, eller god resursbruk å bruke så mye tid og krefter på å kjøre rundt vann.

Nå bygger vi vanntårn! Vannet som vil bli brukt kommer fra grunnvannsbrønnen på stasjonen, og om estimatene er noen lunde skal vi både ha nok vann tilgjengelig og spare inn hele investeringen av vanntårn i løpet av 4-7 år (avhengig av vedlikeholdsbehov og hvor mye vann vi fortsatt vil komme til å bruke fra vannverket).

Jeg har fått en kamerat som er sivilingeniør i veivesenet til å se over planen for tårnet for å forsøke å sikre at det er trygt. Så langt ser det bra ut og vi har planer om å ta med en betongprøve hjem for å sjekke at de har brukt riktig betongstyrke i beregningene.

Vi har også måtte grave ned over en halv kilometer med rør for å koble til tårnet og alle husene tilknytta kultursenteret.

Vi gleder oss veldig til å få god vannforsyning.

Fundamentet for vanntårnet

På første nivå

Her er støpes siste nivå av stolper før plattingen som skal bære plasttankene

Kake for å feire at vi begynner på siste etappe av tårnet

 Solceller

Solcellene er på vei, og ligger nå oppankret utenfor den største havnebyen i Kamerun, og har gjort det nesten ei uke nå. Nå sier de at den skal lastes av om ti dager. Skal tro om det er kapasitetsproblemer i havna? Uansett så er det nok ganske sikkert at jeg ikke får se det ferdig installert før jeg reiser, men har fortsatt et håp om å kunne være her når kontaineren kommer opp hit.

Solceller, vanntårn og hjemreise

Etter å ha gått 3,5 uker helt uten vann i januar har vi nå sparket i gang et byggeprosjekt av et vanntårn med tilførsel fra egen brønn så vi skal være sikret vann i fremtiden. Grøfter er gravd og rør er lagt, nå venter vi bare på vanntanker og eksakte mål på dem slik at selve tårnet kan bygges. Entreprenøren kom med en vanntank som han hevdet var 5 kubik som bestilt, men Gunnar var ikke helt enig. Siden entreprenøren ikke stolte på Gunnars evner til å regne ut volumet av en sylinder endte det med at de fyllte opp hele tanken og leste av på vannmåleren etterpå. Det tok noen timer, men Gunnar fikk i hvertfall forsvart sivilingeniørtittelen sin for tanken var 3 og ikke 5 kubikk.

Tappepunketet til brønnen vi har på stasjonen. Janna passer motorsykkelen mens eieren fyller vann.

Solceller

I våre tider er det mye som ikke fungerer uten strøm. Derfor ble det for noen år siden investert i en generator slik at kontorene her kunne være operative selv når det var flere dager med rasjonering i uken. Men den er dyr i drift og ikke veldig miljøvennlig så i høst ble det bestilt et stort solcelleanlegg som skal dekke strømbehovet her på stasjonen. Vi hadde håpet å få fullført installasjonen av solcellene før regntiden begynte, men det første deilige regnet kom allerede forrige uke så der er vi litt seint ute. Solcellene som er sendt fra Kina befinner seg nå på en båt rett sør for Madagaskar så det tar nok enda noen uker eller måneder før de er her oppe. Foreløpig ETA til havnebyen Douala er 29. mars. Så gjenstår kunststykket å få lirket den mest mulig smertefritt gjennom tollen og få den fraktet de 100 milene det er opp til Ngaoundere. Noe som til sammen kan ta alt fra en uke til 6 måneder.

Båten med solcellene våre nærmer seg Afrika etter en rundtur i Asia.

Hjemreise

På grunn av flyselskapsregler er Eline nødt til å dra til Norge allerede i midten av mars for å være sikret å komme seg hjem før fødselen. Da blir Janna med mens Gunnar blir igjen for å vente på solceller. Det blir bare 2,5 døgn på reise alene, men det skal nok gå. Regner ikke med noe annet enn å få litt ekstra service med stor mage og et småtroll på armen. Får dessuten følge av to ingeniører og en tysk lege ned til hovedstaden Yaounde, alt hjelper. Denne tyske legene kan dessuten noen luretrisk med teip så planen er at hun skal teipe fast bekkenet mitt før hun setter seg på flyet videre. Så får vi se om det holder helt til Sola. Nå prøver vi å kartlegge hvilke aktiviteter som kan holde en ettåring i ro noen timer i løpet av turen. Tegning ser ut som å fungere litt, men ikke mer enn 10 min. Og med to mellomlandinger på 4 timer hver trenger vi litt flere ideer.

Malaria

Da har Janna også fått malaria, så nå er det bare Eline igjen etter at Gunnar hadde en runde i vår. Vi så det mest hensiktsmessig å unngå å informere besteforeldre i Norge før feberen gav seg i dag morges. Vi slapp fra det alle sammen uten den store skrekken og vi lærte at det meste går eller går ned akkompagnert av rett mengde rosiner.

På sykehuset: Venter på resultatet fra blodprøven.

Koalasoving er ekstra populært når man er syk.

Fikk etterhvert intravenøst etter ett døgn med feber.

Den veneflonen ble dratt ut i løpet av natta, så nå vet vi at vi må feste den litt bedre neste gang.

Vann og dusjing

Dere i Norge tenker kanskje ikke over det i deg daglige, men vann i springen er ingen selvfølge. Det er en luksus som vi har lært oss å sette stor pris på her i Ngaoundere. Det lærte også mor og far Simonsen da de var her i jula og eneste måten å få seg en dusj på på to uker var å stå opp kl 5 om morgenen, mens det enda var såpass vanntrykk at man både fikk varmtvann og kunne stå oppreist i dusjen. Altså det vi kaller en stådusj. For vi opererer det er flere typer dusjtyper nemlig:

• Stådusj: Det er nok vanntrykk til at vannet når dusjhodet når det henger på veggen. Da er det som regel også nok trykk til å få varmtvann (forutsatt strømmen ikke har vært borte for lenge så klart).
• Sittedusj: Det er litt vanntrykk, men for å få skylt vekk såpa må man sitte på huk og holde dusjhodet. Som regel kombineres en sittedusj med en bøttedusj (se under) når hårvask er involvert for kvinner.
• Dryppedusj: Det kommer noen dråper ut av dusjen, nok til at du kan smøre deg inn med litt vann for å få en illusjon av å være ren.
• Bøttedusj: Du fyller en bøtte med vann fra vanntønna og heller det over deg med et litermål. Vil man være ekstra god mot seg selv kan man koke opp litt av vannet man har i bøtte på forhånd.
• Superfantastisk hjemmesnekra stådusj: Nød lærer naken kvinne å spinne. Gunnar var lei av bøttedusj så han mekket en egen vannverkuavhengig stådusj. Det er det som holder oss rene nå etter 13 dager uten vann i kranen. Heldigvis har vi en brønn her på stasjonen der vi fyller tønnene våre når det kniper.

Jul og nyttår med besøk fra Norge

Da var julefeiringen over for denne gang, men ikke helt: Vi har fremdeles mer pinnekjøtt i frysen som vi skal kose oss med frem til vi reise til Norge i mars. Dessuten har vi nonsdrops og seigmenner som vi skal pynte de pepperkakene vi ikke har laget enda med. Det ble heller ikke tid til å lage Sarah Bernard-kaker i jula så det står også på todo-lista for januar.

Vi var så heldige å få besøk av mor og far Simonsen i to uker over jula. Jeg og Gunnar satt selvfølgelig passe nervøse og fulgte med på flightradar for å se hvor forsinket flyene var og om det var håp for å nå flyet fra Istanbul til Kamerun. Men med litt løping i Istanbul kom de med selv om bagasjen med pinnekjøttet ble igjen.

Janna ble raskt venner med besteforeldrene noe som jo var deilig for foreldrene så kunne vi sove litt. Bagasjen som ble ettersendt fra Istanbul kom frem til oss akkurat tidsnok til å legge pinnekjøttet i bløt lørdags ettermiddag.

Juleuken gikk med til å slappa av, bli kvitt et par forkjølelser og se seg litt om i Afrika for mor og far Simonsen. Vi visste ikke helt hva som var spennende lenger, det meste begynner å bli vanlig, så vi fartet bare litt rundt så fikk de en smakebit på hvordan hverdagen vår er her nede.

Et av prosjektene for uken var å skaffe en akseptabel nyttårsmiddag. Vi kjenner en familie som har diverse dyr så vi dro dit for å peke ut et passende offer. Mellomste gutten i huset syntes at det var litt trist for vi valgte akkurat hans gås. Så var det hjem og google hvordan man preparerer gås. Med litt rødkål og svisker fra Norge og fløtegratinerte poteter vil jeg si det ble en vellykket middag. Men høydepunktet med middagen for min sin del var da far meddelte at han hadde tro på at jeg hadde potensiale til å nærme med tante Hanne når det kom til matlaging.

På kvelden samlet vi de amerikanske vennene vår utenfor huset og tente bål. Vi hadde også et par stjerneskudd som vi hadde smuglet med oss fra Norge. Og så gikk vi alle å la oss pent å pyntelig litt etter "Missionary midnight" altså kl 21.

Da dagen for avreise nærmet seg prøvde jeg og Gunnar så godt vi kunne å beholde pokerfjeset for at de besøkende ikke skulle forstå hvor stor risiko det var for at flyet fra Ngaoundere ikke kom til å gå pga sandstorm og at de da ikke ville rekke flyet sitt videre til Europa. Men heldigvis kom flyet omtrent når det skulle og fikk levert både mor, far og bagasje til hovedstaden Yaounde så de kunne sitte der hele natta å vente på flyet til Europa.

Vel fremme etter mange timers reise og ikke så mange timers søvn.

Etterhvert kom også bagasjen. Den kom ikke langt inn i huset før Eline spent vrengte dem opp.

Far tar seg godt ut med Afrikaskjorte han låner av Gunnar i påvente av bagasjen.

Kos og avslapping på verandaen med pepperkaker fra Norge. De vi lagde selv forsvant lenge før jul og energien som trengs for å lage nye har latt vente på seg.

1. juledag ble feiret på amerikansk vis (antar vi). Vi var ihvertfall hos Dave og Patsy med diverse andre amerikanere.

På tur til Tellofossen. Far var godt fornøyd med å puste inn støvfri luft i noen timer.

Gøy med foss.

Vi tyvlånte syklene til naboen (Laila) og fikk oss dermed en liten sykkeltur også.

En liten rast i nysvidd gress før vi syklet hjem igjen.

Nyttårsmiddagen vår.

Livets harde realiteter.