Valg og solceller

Da er vi tilbake igjen i Ngaoundere etter to døgn på reise. Turen gikk etter forholdene bra selv om jeg ble litt bekymret når Janna fremdeles sto og hoppet i flysetet ved midnatt. Men heldigvis sloknet hun ikke lenge etter.

Prøver å få noen til å sove på flyet.

Det obligatoriske "Siste smil før sikkerhetskontorollen"-bildet.

Presidentvalget

Planlagt utreise 5. september ble utsatt fordi det ble bestemt at vi skulle vente til etter presidentvalget 7. oktober. Vi tenkte at 10 dager etter valget er lang nok tid til at de som vil bråker har begynt med det eller at de ikke gidder. Men resultatet var jo ikke annonsert offisielt før vi reiste så bråk kunne det alltids blitt noe av. Allerede før avreise var det to kandidater som hadde annonsert seg som vinnere av valget, men uten at det hadde satt igang noen opptøyer. Når vi endelig er kommet frem til hovedstaden etter over et døgn på reise, og sitter i taxien innover mot byen så kan taxisjåføren fortelle at det offisielle valgresultatet skal bli annonsert samme kveld. Så på tross av alt styret med å unngå å få problemer i forbindelse med valget så viste det seg at den ene natta vi skulle ha i hovedstaden sammenfalt med den mest kritiske "fasen" av valget. Vel, siden vi ikke haddde sovet så godt på flyturen så sov vi godt den natta likevel. Neste morgen på vei til flyplassen igjen fikk vi vite at annonseringen heldigvis var fake news. Da resultatet ble annonsert noen dager senere ble folk bedt om å holde seg borte fra sentrum fordi man var redde for demonstrasjoner, men det hele gikk fredelig og fint for seg. Sittende president, 85 år gamle Paul Biya, hadde visst fått 71 % av stemmene og tar dermed fatt på sitt 32. år som Kameruns president. 

Solceller

Gunnar startet å arbeide i det vi landet omtrent. Teamet som skulle installere solcellene skulle komme to dager etterpå så det var bare å sette igang med forberedelsene. Det ble litt startproblemer på grunn av regn, manglende materialer etc. og så er det en del som tyder på at noen i ett sted i verden har fått seg et par nye driller som forsvant mellom lasting av kontainer i Kina og ankomst her hos oss. Men etterhvert økte tempoet i arbeidet og to uker senere var nytt tak og 200 paneler på plass.

I gang med riving av tak for solcelleinstallasjonen.

God i gang med å få panelene på plass.

Inverter og batteriene til solcellene.

Dignikonferanse

Solcelleinstallasjonen ble avløst av den største konferansen senteret her har holdt til nå. Digni hadde sin nettverkskonferanse for frankofone Afrika her og det var nesten 50 deltagere fra Norge og Afrika. Digni er paraplyorganisasjonen for 20 norske misjonsorganisasjoner som er for små til å søke Norad om penger selv og som dermed har gått sammen. Det var interessant å treffe folk fra hele Afrika som driver med bistand. Kirka her har to prosjekter som får penger av Norad, via Digni. Det er miljøprosjektet og korrupsjons-/kapasitetsbyggingsprosjektet som Eline jobber med.

Interressante foredrag og workshops på Dignikonferansen. Her med kollega Stine fra Madagaskar.

Sykdom

Uka etter konferansen var både Janna og Eline innom sykehuset for å få tatt malariatest. Heldigvis var begge negative. Ingen av oss var veldig syke, men får noen av oss feber så er det rett på sykehuset for å utelukke malaria. For å få svaret på testene så reskt så mulig ble vi bare sittende inne på laboratoriet og fikk en fin gjennomgang på hvordan testen gjøres. Veldig gøy, men litt synd at ingen hadde malaria, for vi har dermed enda ikke sett hvordan en positiv test ser ut...

Snart jul

Det er lite som vitner om at det snart er jul og advent her. Mens dere i Norge venter på snøen så venter vi på at pasjonsfrukten, papayaen og avokadoen i hagen skal bli moden. Nå teller vi dagene til tante Lena og onkel Sigurd skal komme på besøk. Janna finner stadig frem telefonen og vil ringe til Lena så hun blir nok særs begeistret når de endelig er her. Vi har allerde fylt på dosetten med malariamedisin til dem også.

Pasjonsfruktblomst.

Veldig fornøyd med at papayatreet vi plantet i fjor nå bærer frukt.

Svømmetrening og naturfag

Ellers driver vi tvangsbassert svømmetrening med Janna i bassenget. Det ser ut til å funke litt. Og så får vi masse naturfagsopplæring når vi undersøker alle insektene vi fisker opp av vannet før vi går uti. I går fant vi noe internettet kunne fortelle oss var en vannskorpion. Greit å få knerta den. Dessverre er vannet nokså mye for kaldt for at Martin kan opprettholde svømmekunstene han lærte før vi dro ut, men han får seg en dup i ny og ne han også.

Etter et kaldt bad er det godt med en varm dusj og en haug med håndklær.

Ingen frokost der vi overnattet i hovedstaden, men vi hadde heldigvis med litt rester av mat vi fikk på flyturen.

Interessant med lyshåret jente på sykkel.

Flere vil bære Martin, men undervurderer litt hvor stor og tung han er. Og hvor flink han er til å spise ansikter.

Janna lærer lokale triks: Spise bitre, umodne appelsiner.

Janna plukker grapefrukt i hagen.

Tilbake hos hushjelp Esther. Martin prøver peanøtt- og hirsegrøt for første gang.

Janna og to nye amerikanske nabojenter. Denne kvelden gikk det i pizza og Sauen Shaun på mobilen så foreldrene fikk pratet.