Eline og Gunnar i Kamerun: januar 2018

Malaria

Da har Janna også fått malaria, så nå er det bare Eline igjen etter at Gunnar hadde en runde i vår. Vi så det mest hensiktsmessig å unngå å informere besteforeldre i Norge før feberen gav seg i dag morges. Vi slapp fra det alle sammen uten den store skrekken og vi lærte at det meste går eller går ned akkompagnert av rett mengde rosiner.

På sykehuset: Venter på resultatet fra blodprøven.

Koalasoving er ekstra populært når man er syk.

Fikk etterhvert intravenøst etter ett døgn med feber.

Den veneflonen ble dratt ut i løpet av natta, så nå vet vi at vi må feste den litt bedre neste gang.

Vann og dusjing

Dere i Norge tenker kanskje ikke over det i deg daglige, men vann i springen er ingen selvfølge. Det er en luksus som vi har lært oss å sette stor pris på her i Ngaoundere. Det lærte også mor og far Simonsen da de var her i jula og eneste måten å få seg en dusj på på to uker var å stå opp kl 5 om morgenen, mens det enda var såpass vanntrykk at man både fikk varmtvann og kunne stå oppreist i dusjen. Altså det vi kaller en stådusj. For vi opererer det er flere typer dusjtyper nemlig:

Stådusj: Det er nok vanntrykk til at vannet når dusjhodet når det henger på veggen. Da er det som regel også nok trykk til å få varmtvann (forutsatt strømmen ikke har vært borte for lenge så klart).
Sittedusj: Det er litt vanntrykk, men for å få skylt vekk såpa må man sitte på huk og holde dusjhodet. Som regel kombineres en sittedusj med en bøttedusj (se under) når hårvask er involvert for kvinner.
Dryppedusj: Det kommer noen dråper ut av dusjen, nok til at du kan smøre deg inn med litt vann for å få en illusjon av å være ren.
Bøttedusj: Du fyller en bøtte med vann fra vanntønna og heller det over deg med et litermål. Vil man være ekstra god mot seg selv kan man koke opp litt av vannet man har i bøtte på forhånd.
Superfantastisk hjemmesnekra stådusj: Nød lærer naken kvinne å spinne. Gunnar var lei av bøttedusj så han mekket en egen vannverkuavhengig stådusj. Det er det som holder oss rene nå etter 13 dager uten vann i kranen. Heldigvis har vi en brønn her på stasjonen der vi fyller tønnene våre når det kniper.

Jul og nyttår med besøk fra Norge

Da var julefeiringen over for denne gang, men ikke helt: Vi har fremdeles mer pinnekjøtt i frysen som vi skal kose oss med frem til vi reise til Norge i mars. Dessuten har vi nonsdrops og seigmenner som vi skal pynte de pepperkakene vi ikke har laget enda med. Det ble heller ikke tid til å lage Sarah Bernard-kaker i jula så det står også på todo-lista for januar.

Vi var så heldige å få besøk av mor og far Simonsen i to uker over jula. Jeg og Gunnar satt selvfølgelig passe nervøse og fulgte med på flightradar for å se hvor forsinket flyene var og om det var håp for å nå flyet fra Istanbul til Kamerun. Men med litt løping i Istanbul kom de med selv om bagasjen med pinnekjøttet ble igjen.

Janna ble raskt venner med besteforeldrene noe som jo var deilig for foreldrene så kunne vi sove litt. Bagasjen som ble ettersendt fra Istanbul kom frem til oss akkurat tidsnok til å legge pinnekjøttet i bløt lørdags ettermiddag.

Juleuken gikk med til å slappa av, bli kvitt et par forkjølelser og se seg litt om i Afrika for mor og far Simonsen. Vi visste ikke helt hva som var spennende lenger, det meste begynner å bli vanlig, så vi fartet bare litt rundt så fikk de en smakebit på hvordan hverdagen vår er her nede.

Et av prosjektene for uken var å skaffe en akseptabel nyttårsmiddag. Vi kjenner en familie som har diverse dyr så vi dro dit for å peke ut et passende offer. Mellomste gutten i huset syntes at det var litt trist for vi valgte akkurat hans gås. Så var det hjem og google hvordan man preparerer gås. Med litt rødkål og svisker fra Norge og fløtegratinerte poteter vil jeg si det ble en vellykket middag. Men høydepunktet med middagen for min sin del var da far meddelte at han hadde tro på at jeg hadde potensiale til å nærme med tante Hanne når det kom til matlaging.

På kvelden samlet vi de amerikanske vennene vår utenfor huset og tente bål. Vi hadde også et par stjerneskudd som vi hadde smuglet med oss fra Norge. Og så gikk vi alle å la oss pent å pyntelig litt etter "Missionary midnight" altså kl 21.

Da dagen for avreise nærmet seg prøvde jeg og Gunnar så godt vi kunne å beholde pokerfjeset for at de besøkende ikke skulle forstå hvor stor risiko det var for at flyet fra Ngaoundere ikke kom til å gå pga sandstorm og at de da ikke ville rekke flyet sitt videre til Europa. Men heldigvis kom flyet omtrent når det skulle og fikk levert både mor, far og bagasje til hovedstaden Yaounde så de kunne sitte der hele natta å vente på flyet til Europa.

Vel fremme etter mange timers reise og ikke så mange timers søvn.

Etterhvert kom også bagasjen. Den kom ikke langt inn i huset før Eline spent vrengte dem opp.

Far tar seg godt ut med Afrikaskjorte han låner av Gunnar i påvente av bagasjen.

Kos og avslapping på verandaen med pepperkaker fra Norge. De vi lagde selv forsvant lenge før jul og energien som trengs for å lage nye har latt vente på seg.