Le week-end dernier

Det går sakte men sikkert fremover med fransken, og nå øver vi på formen "passé composé". Jeg er litt usikker på hva den formen kalles på norsk. Det nærmeste jeg har funnet på norsk er preteritum perfektum (pluskvamperfektum)). I går fikk vi som lekse å skrive noen setninger om hva vi gjorde i helgen. Jeg endte opp med følgende fortelling:


Le vendredi, j'ai rendu une visite chez Ola et Elisabeth quand nos femmes sont allées chez sœur Kareen. Le samedi, ma femme et moi avons joué au volley-ball. Et puis, nous somme allé chez Ola et Marita et nous avons mangé pizza. Ensuite, nous sommes allés chez Terje et Jane et nous avons regardé un film. Le dimanche matin, je suis allé à l’église. Le dimanche soir, ma femme, Mathilde et moi sommes allés au concert de "Gospel Singers". 

På konsert med Gospel Singers. Jeg hadde desverre ikke med skikkelig kamera.

Direkte oversettelse til norsk: Fredag har jeg besøkt Ola og Elistabeth da konene våre besøkte Kareen. Lørdag har vi spilt volleyball. Etterpå har vi spist pizza hos Ola og Marita. Etterpå har vi sett en film hos Terje og Jane. Lørdag morgen har vi gått i kirken. Søndags kveld har Eline og Mathilde og jeg gått på konsert med "Gospel Singers".

Eksempeltekst om Fantas dag.

Språket er fortsatt ikke så avansert, men jeg føler det går fremover likevel. Så langt har vi lært present, futur proche og passé composé. Vi har også lært en del ord, for eksempel diverse matvarer, sykdommer, navn på familiemedlemmer.


Her kommer noen bilder fra tidligere

Lunch i hagen med hushjelpen vår.

Inne i leiligheten vår, med våre kjære nabo Ola på besøk.

På vei opp mot mt. Ngaoundere

På toppen av mt. Ngaoundere

Kule insekter på myggnettingen til naboen vår, Laila.

Kareen

Hver torsdags kveld har vi engelsk-bibelgruppe her på campen. En av de vi har blitt kjent med der er sister Kareen. Hun er sykepleier her fra Kamerun og for tre år siden bestemte hun seg for å åpne hjemmet sitt for trengende barn. Nå har hun 15 barn fra 0 til 21 år boende hos seg. Noen er foreldreløse og noen kan ikke foreldrene ta seg av av ulike grunner. 

Kareen jobber som lærer på en barneskole og takket være lønnen derfra og bidrag fra flere privatpersoner får barna gå på skole. På tirsdag denne uken fikk Kareen enda et barn på døren. Noen hadde funnet et nyfødt barn forlatt i en busk. Barnet var bare noen uker gammel og veldig svak, og huden var full av insektbitt. Kareen tok henne med til sykehuset der de undersøkte henne og fant ut at hun også var HIV-positiv. Sosialtjenesten har sagt at de vil sende henne til hovedstaden Yaounde for å få behandling, men når det skjer vet ingen. Foreløpig har Kareen jenta hos seg og gir henne mat og medisiner, men med en fulltidsjobb er det ikke så lett å ta seg av et spebarn.

På fredag reiset jeg og Marita på besøk til Kareen og fikk se babyen og de andre barna. Jenta hadde allerede blitt mye bedre og sterkere. De første dagene kunne man ikke ta på henne uten at hun skrek på grunn av alle bittene, men nå kunne vi holde henne uten at hun skrek. Men hun var fremdeles veldig svak og mager.

Vær med å be for jenta at hun må få den behandlingen hun trenger og at sosialtjenesten må finne noen som kan ta henne til seg. Be også for Kareen og alle barna hun har hos seg. At de må få nok mat og at alle barna må få fortsette å gå på skole.

Marita med jenta.