Eline tilbake i jobb
Eline har startet opp igjen etter foreldrepermisjonen og jobber nå med å følge opp diakoniprosjektene som NMS støtter her i Kamerun. Blant dem er:
- Kirkas miljøprosjekt (treplanting og arbeid for å øke oppmerksomheten i kirka og ellers om klima og miljø)
- Døveskolen i Ngaoundere (Grunnskole for døve barn)
- Etterutdanning for lærere og stipendordning for elever på kirkas ungdoms- og videregåendeskole
- Støtte til sykehuset for behandlig av fattige pasienter
- Fosterhjemsordning for foreldreløse barn
- Hjelp til drift av en av de mest avsidesliggende helseklinikkene tilknyttet kirkens sykehus
I tillegg arbeides det med å få mer informasjon fra Kamerun ut på blant annet de nye nettsidene til NMS.
Miljøkonferanse for miljø og utdanning
I begynnelsen av mars arrangerte kirka en konferanse med tema "Miljø og utdanning". Det er et mål å få miljø og klima inn på timeplanen på alle kirkens utdanningsinstitusjoner fra barnehage til teologistudier. Med på talerlisten var bla. en representant fra universitet i hovedstaden, to representanter fra departementet og tidligere misjonær og miljøprest Tom Sverre Tomren. Det ble særlig engasjement i salen da det ble åpnet for spørsmål til departementsrepresentantene. Miljø er et tema som engasjerer og flere ville vite hva staten gjør og hvorfor den ikke gjør mer.
 |
| Dr. Ngirinshuti fra Uni. i Yaounde, Tom Sverre Tomren og en representant fra ministeriet. |
Drama på treplantingsturen
Etter konferansen dro familien Rangøy sammen med Tomren, leder for miljøprosjektet, journalister og kameramann nord til Mbé for å se på to områder der kirka har satt i gang med treplanting. Turen tok litt lengre tid enn planlagt, men vi overlevde på boller, peanøtter og vann frem til kvelden. Vi så på de samme områdene som vi besøkte for 2 år siden. På det første stedet hadde treene vokst godt på to år, men i landsbyen Ganani stod det ikke like bra til.
Et av de største problemene med treplanting er gjetere. For noen uker siden hadde noen gjetere satt fyr på det ene området. målet er å få vekk høye strå slik at gresset kan vokse. Men samtidig kveles trærne og alt annet som holder på vannet og næringen i jorda slik at området til slutt kan ender opp som ørken. Mens vi stod å så på skadene og de døde trærne kommer to kvegflokker for å se hva som er igjen etter brannen. Gjeterne stikker raskt av, men folkene våre holder kveget tilbake og ringer politiet og skogvokteren. Men da de endelig kommer klarer gjeterne å rope til seg flokkene så de ikke får undersøkt dyrene for å finne ut hvem eierne er. Men det ble et godt eksempel på hvilke vanskeligheter prosjektet har og hva det må jobbes videre med fremover. Prosjektet vil jobbe mer med de muslimske kongene for å nå frem til gjeterne gjennom dem.
 |
| Tomren hilser på intrengerene. |
 |
| Janna og Martin ventet i bilen og gikk dermed glipp av kvegdramaet. Janna benyttet heller sjangsen til å gjøre seg populær bland ungene i landsbyen ved å dele ut rosiner. |
Døveskolen
Det Tom Sverre Tomren som i 2008-10 startet døveskolen her i Ngaoundere så da han var her på besøk tok vi oss en tur for å snakke med lærerene og møte elevene. Skolen har nå 28 elever på barneskolenivå og 7 elever på ungdomstrinnet. Det var utrolig fint å møte elevene og se hvordan de kommuniserer med hverandre og med lærerene. Skolen har samme skolegård som en av kirkens barenskoler så elevene får også leke med hørende i friminuttene. Dr. Marcel fra Universitetet i Yaounde var også med og han og Eline måtte få seg hvert sitt navn på tegnspråk. Da måtte først elevene diskutere seg imellom for å finne frem til et tegn som kunne passe. For Eline var det kinnbena som tydeligvis var mest fremtredende og for Marcel var det den flate magen de la merke til. Det var nokså rørende å få et "nytt" navn på et annet språk som jo tegnspråk er. Hvordan tegnet er får jeg vise ved neste anledning. Mer informasjon om døveskolen kommer etterhvert på NMS sine nettsider.
 |
| Noen av elevene på døveskolen |
Vanntårnet og pakker fra langtvekkistan
Med revisjonen for 2018 i boks får Gunnar endelig tid til det han egentlig skal og vil jobbe med. For noen uker siden fikk han endelig installert en nivåmåler i vanntårnet her. Det er veldig deilig. Da slipper vaktene å jobbe i blinde når det gjelder fylling av tanken. De kan følge med på nivået i tankene uten å klatre opp 10 meter eller vente på at vi skal ringe for å si at det ikke er vann (når du står med to trøtte unger som trenger badevann før leggetid). Hver gang noen av oss går forbi må vi bare gå innom å sjekk nivået. Nå er Gunnar også i gang med å planlegge distribusjonsnettet for solcelleinstallasjonen. Cirka annenhver uke kommer det en ny pakke med ett eller annet utstyr han har bestilt fra Kina eller Langtvekkistan, det er som julaften hver gang. |
| Nivåmåleren til vanntårnet. Den er installert opp-ned for at ikke regnvann skal komme inn, så "100 %" betyr 100 % tom eller 100 % behov for å fylle på... |
Janna og Martin
Ungene holder ut i varmen. Det er heldigvis ikke så varmt om natta at det går ut over søvnen. Martin har for alvor begynt å øve på å gå og Janna er så godt som bleiefri. Begge storkoser de seg i bassenget i helgene. Vannet er heldivis varmt nok nå til å dyppe Martin nedi og Janna flyter rundt på egenhånd med armringene sine.
 |
| Ettermiddagstur på stasjonen. Godt vi har tvillingvogn.... |
 |
| Janna hjelper til med å dele opp malariamedisiner til dosetten. |
 |
| For noen uker siden fødte nabogeita. Stor stas med killinger. |
Storfint besøk
Nå teller vi dagene til 12. april for da kommer farmor og onkel Øyvind, Gunnars mor og bror. De skal være her til over påske og et 10-siders førsteutkast av programmet er allerede klart og godkjent av reisefølget. Visum og vaksiner er i boks, nå gjenstår det en gjennomgang av spisskammerset her for så å sende handleliste til besøket. Vi håper også at regnet har kommet skikkelig i gang inne de kommer så det blir litt kaldere og ikke fullt så stort sjokk for de som kommer fra det kalde nord.
