Talenter, konflikter og skolebøker

Det har vært noen hektiske dager og uker med mye program og mye besøk. Det har blant annet medført at sjokoladereservene har fått godt med påfyll.

Bøker og materiell til skolestart

Gjennom sykehuset støtter NMS et program for foreldreløse og barn fra fattige familier. Over 130 barn er med i programmet og for to uker siden var det duket for utdeling av skolebøker og utstyr til det nye skoleåret. Som vanlig blir man som misjonær bedt om å si noen ord og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle si litt mer enn takk og lykke til videre i livet. Så jeg stotret i vei på fransken min om at de ikke måtte gjøre som oss i vesten å tro at vi kan klare alt selv uten Gud siden vi fikk gå på skole og lære alt vi tror vi trenger. Nå var det slik at dette ble tatt opp og sendt på radio så jeg fikk et litt større publikum enn jeg hadde trodd. Hadde jeg visst det så hadde jeg nok forberedt meg litt mer og kanskje droppet å snakke om ting jeg ikke har vokabulær nok til å legge ut om.

Utdeling av skolebøker og utstyr i sykehuskirken.

Konflikthåndtering og -forebygging i kirka

Conflict-Awareness-Project er et nytt prosjekt støttet av Norad for å utruste kirkene i Kamerun, Madagaskar og Etiopia til å bedre håndtere og forebygge konflikter i og i samfunnet rundt kirkene. Rolf Grafe som er ekspert på konflikter hold et seminar med biskopene og andre ledere i kirka. Eline var stand-in som fasilitator. Prosjektet går over 4 år og dette var det første av flere seminarer og workshoper. Flere konflikter ble diskutert, både eksterne og interne, og i grupper skulle man tegne hvordan man håpet at kirka fungerte med tanke på konflikter i fremtiden. Så er det opp til kirka selv med veiledning fra prosjektet å øke kompetansen og få på plass bedre systemer for en fredeligere og mer konfliktfri fremtid.

En av de regionale biskopene beskriver sin visjon for en fredelig kirke og samfunn.

Use Your Talents

Høydepunktet for forrige uke var "Use Your Talents"-workshopen som ble arrangert i her Ngaoundere. Det var deltagere fra flere Afrikanske land: Elfenbenskysten, Tchad, Kongo, Kenya, Madagaskar, Etiopia og Kamerun. Sammen fikk vi mange gode eksempler på hvordan kirker, samfunn og enkeltindivider har fokusert på det de har her og nå til å bygge en bedre hverdag og fremtid for seg og fellesskapet. 

I utviklingsarbeid har man gjerne fokusert på hva som er behovene og så fått inn støtte utenfra for å dekke disse. Dette høres enkelt ut, men fører i mange tilfeller til avhengighet, mindreverdighet og passivitet hos mottakerne. Måten NMS og andre ønsker å drive utviklingsarbeid fremover er ved å fokusere på hva som finnes og er tilgjengelig her og nå, både materielt, som penger og varer, men også i form av kunnskap og forretningsmuligheter. Use Your Talent handler også om hvordan og hvorfor kirkene kan sette dette ut i praksis. 

"Familiebilde" av de fleste deltagerne.

Noen kommer, noen går

Ellers kan vi melde at kaninen er borte, sannsynligvis spist av en hund. Men en av Lailas skilpadder er funnet i god behold etter noen måneder på rømmen. Alle i familien er friske og i kjøkkenhagen spirer og gror det. Neste fredagstaco blir endelig med fersk koriander i salsaen. Eline har tørket støv av symaskinen og har planer om å utvide familiens garderobe. Det kommer godt med. Hardt vann, tørking i sterk sol og mye stryking gjør at vi nå har flere hull enn klær. 

Vi jobber med å bedre levekårene til skilpadden etter at den prøvde å klatre ut av buret.

Spedalskelandsby og kanin

Nå er det siste innspurt for regntiden. Om en måned kan vi pakke vekk paraplyene og begynne å tørke støv heller. Som vestlending har jeg alltid likt regntiden best, men jeg må innrømme at tørketiden har sine fordeler. Særlig når man er litt lat og ikke henger opp vått barnetøy med en gang. I tørketiden tørker det selv om det ligger i en klump, mens i regntiden blir det surt etter 1,5 minutt og lukten slipper bare etter 5 vask og en natt i eddikvann.

Foubarka

I går var Eline og Gunnar med på utflukt til spedalskebyen Foubarka 2 timer nord for her vi bor. Landsbyen ble bygget av NMS for 70 år siden og hadde på det meste 300 pasienter. I dag er det 11 familier igjen som får hjelp til mat og husly, og senteret tar ikke inn nye beboere. Lepra er ikke utryddet i Kamerun, men de som blir eller er spedalske i dag får behandling der de bor og samles ikke lenger i klinikker som Foubarka. De som bor her nå er ferdigbehandlet for sin lepra, men på grunn av handikap og behov for medisinsk oppfølging er det bestemt at de skal få fortsette å bo på dette senteret livet ut.

Les mer om besøket på NMS sine nettsider.

Det ble en humpete tur. Selv om det er bevilget midler til å fikse veien og arbeidet allerede er stemplet som utført er det ikke gjort noe vedlikehold på mange år. Vi var litt spente på hvor mange vi kom til å være når vi kom hjem siden en av passasjerene var gravid i åttende måned, men ungen ble heldigvis ikke ristet helt ut av henne. Nesten fremme i Mbe møtte vi en lang kø med busser og lastebiler. To lastebiler blokkerte veien, men grøftekanten var heldigvis stor nok til at en personbil kunne kjøre forbi. På veien tilbake på ettermiddagen var køen enda lenger, men da kom militærpolitiet med en pick-up full av stein som ivrige busspassasjerer lempet i grøfta for å utbedre den provisoriske veien not til at bussene deres kunne kjøre på den. 

Matutdeling på Foubarka.

Gunnar inspiserer solcellene på Foubarka. 5 Panel forsyner alle husene.

Rester av norske misjonærer: Dette fant vi i medisinskapet i Foubarka.

Nytt familiemedlem

For noen uker siden fikk Gunnar plassert en liten kanin på skrivebordet sitt så vi bestemte oss for å begeistre ungene. Nabo Laila var noget bekymret for hvor lenge den kom til å være i live som kjæledyr for en ettåring, men vi tok sjangsen og så langt har den overlevd ihvertfall. Gunnar lurte på om vi kanskje heller burde spise den enn å la Martin leke med den, men med ørlitegrann veiledning skal han nok klare å ikke behandle den som en kosebamse man bare kan kaste rundt på. 

Janna er fornøyd som matmor.