En datamann i Afrika

Flightradar

Flyselskapet Camair-Co flyr jevnt og trutt sine ruter opp til Ngaoundéré tre ganger i uken. Det vil si, jevnt eller vel ikke helt riktig. Noen ganger kommer de opp hit tidligere enn planlagt, andre ganger seinere enn planlagt. Det er litt trøttende når du skal hente noen på flyplassen, eller sende noen med et fly.

Jeg gikk derfor inn på flightradar24.com i håp om se noe der. Der fant jeg ut at de ikke hadde mottakere i området, men det stod også at du kunne søke om å få tilsendt en gratis mottaker. Som nerden jeg er kunne jeg ikke motstå et slikt tilbud, og etter mye somling fikk jeg søkt. De gav meg tilslag og sendte meg en mottaker. Før jeg fikk lov å klatre opp av Eline, måtte jeg få sendt hit klatreselen min fra Norge, og den kom med pakkeekspressen fra Norge (Trond Hjorteland skulle hit og fikk den med seg i bagasjen.

Mandag fikk jeg klatret opp i masta og benyttet anledningen til å ta et 360 graders bilde fra toppen. Jeg ser at himmelretningen ble litt feil i bildet og jeg mangler noen felt dessverre. Men utsikten var upåklagelig.

Jeg forstår ikke hvorfor det mangler en sektor på bildet. Den var der når jeg lastet det opp, men så forsvant den etterpå. Noen områder mangler, men det burde ikke manglet en hel sektor.

Jeg også nå for tredje gang å dele bildet, men sektoren forsvant igjen. Jeg forstår ikke hva som skjer. Hele bildet kan også sees på https://photos.app.goo.gl/tRSKP8JgtcTtKI7T2, om det skulle svartne igjen. (Det mangler en stripe i horisonten og noe av taket, det fikk jeg ikke med når jeg tok bildene)

Camair-Co sin flygning på vei forbi oss. Radar F-FKKN1 er radaren vi nå har installert i antenna.

Radaren har ei rekkevidde opp til 400km, I dag har den observert et fly 374 km herifra, så det kan tyde på at installasjonen kan rekke langt. De flyene som flyr høyt  kan man nå på lengre avstand, så de flyene vi er på utkikk kommer ikke opp på radaren før de når ei viss høyde.

Det blir spennende å se om vi får nyttige data ut av dette, eller om det bare var kjekt å klatre opp med antenna.

Slik ser mottakeren ut

Internett på stasjonen

Stasjonen strekker seg over et stort område, og har flere hus med internett. Akkurat nå er det 15 trådløse aksesspunkt fordelt ut over stasjonen, og vi vil prøve å koble til flere etterhvert. 

Å dra vanlig nettverkskabel mellom hus her er dessverre ikke helt greit. For det første er det jevnlige lynnedslag i regntida, og nettverksutstyret er ett lett bytte for selv mindre strømmer under lynnedslag. I løpet av en regnsesong har det gått mye utstyr på grunn av dette. I tillegg er det forskjeller i spenning/jordnivå mellom husene som også setter utstyret på prøve.

For noen år tilbake var det en dugnadsgjeng fra Norge her og gravde ned kilometervis med fiberoptiske kabler. Disse har den fordelen at de ikke leder strøm og har derfor lite problemer med lynnedslag. Mange av disse har dessverre ligget brakke en stund av forskjellige grunner. Av de 15 aksesspunktene vi har i drift nå, er det bare to nettverkskabler igjen som går fra et hus til ett annet. 

For å holde styr på alle disse aksesspunktene har vi  satt opp et program som heter icinga. Dette gjør at vi kan raskt kan få oversikt over om noen aksesspunkter er nede, eller om internett-koblinga har problemer. Vi sjekker mot servere både nært og fjernt på internett, og da kan vi raskt se om problemet ligger hos oss, her i byen eller nede eller i hovedstaden (sistnevnte har denne høsten vært den store synderen)

Tidligere har vi hatt litt problemer med snyltere som bruker lurer seg inn på området og bruker den dyrekjøpte internettkapasiteten. Derfor gir vi nå ut et eget brukernavn og passord til hver enkelt bruker. På den måten slipper vi å hele tiden kjempe for å bytte det ene passordet raskere enn ild (passord) sper seg i tørt gress.

I starten hadde vi en gammel og strømtørst server som bråkte som et middels propelfly for å få holde styr på brukerne og å følge med på status på nettverket. I høst byttet denne ene serveren med to minidatamaskiner (type raspberry pi). Dette vil jeg si ble en suksess. De bruker mye mindre strøm, og det er mye behageligere å være på serverrommet uten alt bråket

Slik ser server-racket ut nå

Disse to mini-pcene har tatt over jobben til den gamle traveren. Tusen takk til Atle Weibell for den til venstre - den gjør en god jobb med å gi netttilgang til de som skal ha.

Her er kommer de fiberoptiske kablene inn og blir gjort om til "vanlig" nettverk. Internett-linja kommer også inn som fiber fra Camtel (det offentlige televerket). 

Ruteren viser hvor mye av kapasiteten som er i bruk

Skjermbilde fra overvåkinga i icinga.
Akkurat nå er alle aksesspunktene operasjonelle. 

Ny pc til regnskapsføreren

Regnskapsføreren har lenge slitt med ei gammel datamaskin som har blitt mer og mer ustabil. Maskinen hans frøs uten forvarsel, men gjerne når han var mitt i en registrering av et regnskapsbilag med mange detaljer. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at maskina skulle somle seg til å starte opp og prøve på nytt. Og håpe det ikke skjer igjen. Vi prøvde å dra frem en enn datamaskin som sto ubrukt. Vi fikk blåst litt liv i den, men det luktet musetiss av denne, og den hadde også en lei tendens til å leve sitt eget liv - for eksempel ikke starte når du skrur den på. 

Regnskapsfører Moussa og kasserer Richard prøver den andre maskinen vi fant frem. 

Konsulentselskapet Knowit i Stvanger stilte villig opp på forspørselen om de kunne avse en maskin til formålet og regnskapsmaskinen er nå godt installert og utprøvd. Den fungerer supert. Tusen takk til Knowit.