Da var vi på plass igjen i Ngaoundere etter noen uker hjemme i Norge på kurs. Flyreisen gikk over all forventning til tross for at vi hadde rimelig knapt med tid for begge mellomlandingene. Og vel fremme i Yaoundé var alle koffertene å finne på bagasjebåndet og taxien stod klar og ventet på oss.
 |
| Vi venter på middagen på hotellet i Yaoundé og fornøyd med at reisa så langt har gått strålende |
Vel fremme i Ngaoundere fant vi raskt ut at huset ikke hadde stått
ubebodd de ukene vi hadde vært i Norge. Den ene musa vi reiste fra i
april hadde tydeligvis formert seg, så det var musetiss og musebæsj over
alt. De hadde blant annet spist opp halve de spesiallagde skosålene
mine, gjort et godt innhogg i to av Gunnar sine sko og tisset på Gunnar
sin telefon og sengetøyet vårt. Endelig godt jeg hadde gått amok på
loppemarked og gjenbruksbutikker og kjøpt med meg det jeg fant av
tupperwarebokser før vi dro.
 |
| Musespiste såler |
Hushjelpen vår fortalte at hun allerede hadde knertet tre mus, men at det minst var tre igjen. Vaktmesteren kom med to fjøler med muselim på som vi satt i matboden. Jeg hadde ikke så store forhåpninger til disse da forrige mus i fem uker greide å unngå musefella vi satt ut. Men sammen kveld hører jeg fra boden: "Eline, ka jær e me ei mus som sitt fast i limen?". Vi innså at vi har sett litt for mange Disney-filmer til at vi orket å ta livet av den tross alt litt søte skapningen selv, men en av vaktene hadde tydeligvis ikke samme problemet. Han drog den bare av limet, klemte den hardt over nakken til den kveltes og kastet den bak huset. Det hele gikk egentlig ganske fredelig for seg. Så da har vi bare 2 mus igjen... eller fler...
 |
| Det er dessverre dødsstraff for å være husmus |
Men motet er på topp likevel. Vi lar oss ikke knekke av litt tiss og bæsj! I morgen skal vi igang med språkpraksisen igjen og på tirsdag begynner undervisningen. Det hjelper jo også litt på humøret at regntida er godt i gang og at det dermed er litt kaldere nå enn da vi dro.
