En uke i Ngaoundéré

Jeg sitter nå på verandaen og nyter den svalende tida på ettermiddagen, rett før sola går ned. Det er deilig å få kjølt seg ned igjen etter en varm dag. Volleyballen ble litt i varmeste laget for meg på lørdag og jeg måtte dessverre kaste inn håndkleet før siste match og kjøle meg litt ned i bassenget heller.

Det er godt å være her nede igjen, å treffe folkene og komme igang med oppgavene. Til nå har jeg jobbet med å få resepsjonistenes kasse-system igang og at det skal kjøre smertefritt.


Lailas avreise

Laila er volontør for NMS i Kamerun, og er en sprek pensjonist som tilbringer tilsammen halve året i Ngaoundéré, og den andre halvdelen i Norge. Hun holder engelskkurs for NMS, og på fritiden jobber hun sammen med noen lokale med et prosjekt for gategutter i Ngaoundéré.

På torsdag var hun ferdig med tremånedersperioden sin for denne gang og reiste ned til togstasjonen for å ta natttoget til hovedstaden, Yaoundé. Det ble en stor delegasjon som skulle si adjø for denne gang. Ikke nok med at hun ble fulgt ned av de fem sykelpleierstudentene, og volontøren på døveskolen, Lena samt to av lederne for gateguttprosjektet. På stasjonen troppet gateguttene opp og delegasjonen som skulle si farvel ble etterhvert riktig stor.

Fototid

Det var noen få som stilte seg opp for å ta et enkelt bilde før hun reiste, og det tok ikke lang tid før de strømmet på. "Familiebilde!". Dessverre hadde jeg ikke med meg skikkelig kamera, men jeg fikk fanget litt av stemning, selv om den fotografiske kvaliteten ikke er så mye å skryte av.

Familiebilde!

Street view

Jeg gjorde et forsøk på å lage et 360 graders bilde, og fikk med inngangen til resepsjonen til venstre for det store treet, restauranten og kursrommene (tidligere den norske skolen) til høyre for treet. I tillegg er sandvolleyballbanen og fotballbanen med. Jeg tror jeg må ha litt mer trening på å holde kameraet beint, men jeg synes likevel resultatet ble akseptabelt. Jeg tror jeg skal prøve en gang til når solen står høyere for å unngå så mye skygge. Bildet er tatt ganske midt på stasjonsområdet.




[Om du nå skulle ha hengt med helt til nå (så kjekt), så må jeg nok innrømme at jeg gikk inn ganske fort etter at jeg fortalte at jeg satt på verandaen. Når mørket nærmer seg, har myggen en tendens til å komme frem, og da trekker jeg heller inn.]

Tilbake i Ngaoundéré

I dag kom jeg hjem til Ngaoundéré igjen, etter en effektiv reise fra Stavanger. Jeg startet i går med å kjøre til Sola grytidlig om morgenen og kom etter mellomlanding både i Amsterdam og Paris til hovedstaden Yaoundé i går kveld. Reisen gikk veldig bra, selv om det var litt slitsom. I tollen i Yaoundé hadde jeg litt problemer med å forklare hva de grønne glassflaskene var. I et forsøk på å forklare hva tran er på fransk lurer jeg på om min dårlige uttale av fisk (poisson) ble til at det var olje av gift (poison). Men etter litt miming og bruk av innblanda engelsk fikk jeg forklart at det var en fiskeolje som var veldig sunn og rik på vitamin D. Jeg hadde ingen ambisjoner om å få han til å forstå at det oljen egentlig var laget av levra til torsk. Jeg fikk iallefall passere og han lærte kanskje noe nytt om nordmenn. At vi drikker fiskeolje med skei, og at vi faktisk ikke bruker den til å koke mat i.

Selfie med den nye resepsjonen i bakgrunnen mens jeg venter på lunsjen min

Mesteparten av det vi fikk med oss denne gangen.

Flyet fra hovedstaden stoppet en times tid i Douala før det satte kursen nordover til Ngaoundéré, og landa noen minutter før tiden.  Klokken tolv hadde jeg allerede fått hilst på noen av de som jobber her på stasjon, fått bagasjen i hus og både bestilt og fått servert god lunsj. Restauranten inne på området serverte en nystekt omelett med brød og avokado-salat, kan virkelig anbefales.

Slik ser kontoret mitt ut nå. Muligens litt tomt enda.

I denne omgang skal jeg være her i to uker og prøve å komme i gang med jobben min på kultursenteret, men det får jeg skrive mer om i et senere blogg-innlegg.

På språkpraksis

En dag i uken har jeg gått til sykehuset i stedet for på skolen. Her har jeg "arbeidet" jeg på IT-avdelinga på sykehuset. Hovedmålet med dette fra skolen sin side er å tvinge/lokke fram språkøving, men det er også en tanke om at elevene skal få bruke kompetansen til noe nyttig. Forrige uke har jeg forsøkt å konsultere i et lite prosjekt som skal forenkle prosessen rundt blodprøvene. Planen er å sette på strekkode på hvert enkelt prøveglass før det blir sendt opp til laboratoriet for analyse. Håpet er å kunne gjøre det på en slik måte at prøven som kommer opp til laben blir anonymisert for de som jobber på labben.

Nå har jeg hatt siste dag der nede, men ser frem til å besøke de på nytt etter sommeren.

Dieudonné jobber i IT-avdelingen og har tatt godt i mot meg på sykehuset

Språkkurset nærmer seg slutten

Et lærerikt år går mot slutten og for oss er det bare to uker igjen av denne etappen. Vi har lært både språk og kultur, og selv om jeg føler jeg ofte mangler de helt riktige ordene, og at grammatikken fortsatt skranter litt klarer vi stort sett å gjøre oss forstått og holde igang en samtale om både praktiske ting og mer abstrakte ting. En gang i uken bruker vi å gå ut av klasserommet og heller ha diskusjon på benken under mangotreet for å få litt mer muntlig språktrening.

Lærerne våre velger et tema og har ofte en tanke om at diskusjonen skal handle om temaer som er viktig for misjonærer å tenke på, og prøver å finne temaer som kan provosere litt og "tvinge" folk til å ville formulere det de vil si.

Gruppebilde før vi skiller helt lag, to lærere; seks språkstudenter og to døtre

På fredag hadde vi en liten avslutningsmiddag, med pizza og kake under mangotreet. Ei amerikansk jente reiste allerede helgen før, så hun ble dessverre ikke med på avslutningen. De siste ukene ender med en gradvis nedtrapping av elevflokken. En husstand hver uke, fire uker på rad. Det er vemodig å ta farvel, men vi møtes nok igjen.

Besøk hos søster Carine

Søster Carine har statert og driver på eget initiativ et lite senter som kalles ASSED, som tar i mot barn som av forskjellige grunner ikke kan være hos foreldrene. Et av barna som er der nå ble funnet under hjulet på en taxi i byen. Godt den taxien ikke begynte å kjøre før barnet ble funnet...

Søster Carine er ei dame med godt mot og et hjerte av gull. Det er godt å se hvor godt hun tar vare på alle barna. Hun passer godt på barna og prøver å finne familier som vil adoptere de permanent.

Med duplo i håret

Sist lørdag var vi der og besøkte senteret, som du kan se på bildet trivdes de godt med å fylle håret mitt med duplo. Først sa de andre til den ene gutten som begynte å pynte håret mitt med duplo at hårpynt bare var for jenter, men når jeg ikke protesterte tok det ikke lang tid før resten hang seg på og ville sette duploen i håret.

Hjemme igjen

Da var vi på plass igjen i Ngaoundere etter noen uker hjemme i Norge på kurs. Flyreisen gikk over all forventning til tross for at vi hadde rimelig knapt med tid for begge mellomlandingene. Og vel fremme i Yaoundé var alle koffertene å finne på bagasjebåndet og taxien stod klar og ventet på oss.

Vi venter på middagen på hotellet i Yaoundé og fornøyd med at reisa så langt har gått strålende

Vel fremme i Ngaoundere fant vi raskt ut at huset ikke hadde stått ubebodd de ukene vi hadde vært i Norge. Den ene musa vi reiste fra i april hadde tydeligvis formert seg, så det var musetiss og musebæsj over alt. De hadde blant annet spist opp halve de spesiallagde skosålene mine, gjort et godt innhogg i to av Gunnar sine sko og tisset på Gunnar sin telefon og sengetøyet vårt. Endelig godt jeg hadde gått amok på loppemarked og gjenbruksbutikker og kjøpt med meg det jeg fant av tupperwarebokser før vi dro.

Musespiste såler

Hushjelpen vår fortalte at hun allerede hadde knertet tre mus, men at det minst var tre igjen. Vaktmesteren kom med to fjøler med muselim på som vi satt i matboden. Jeg hadde ikke så store forhåpninger til disse da forrige mus i fem uker greide å unngå musefella vi satt ut. Men sammen kveld hører jeg fra boden: "Eline, ka jær e me ei mus som sitt fast i limen?". Vi innså at vi har sett litt for mange Disney-filmer til at vi orket å ta livet av den tross alt litt søte skapningen selv, men en av vaktene hadde tydeligvis ikke samme problemet. Han drog den bare av limet, klemte den hardt over nakken til den kveltes og kastet den bak huset. Det hele gikk egentlig ganske fredelig for seg. Så da har vi bare 2 mus igjen... eller fler...

Det er dessverre dødsstraff for å være husmus

Men motet er på topp likevel. Vi lar oss ikke knekke av litt tiss og bæsj! I morgen skal vi igang med språkpraksisen igjen og på tirsdag begynner undervisningen. Det hjelper jo også litt på humøret at regntida er godt i gang og at det dermed er litt kaldere nå enn da vi dro.

God språktrening

Gunnar har funnet en fin måte å få praktisert fransken på. I kveld har han et lite kurs i programmering for en av kompisene. Da får Gunnar mye pratetrening om noe han kan mye om og "hjelpelæreren" er nok godt fornøyd med å lære litt Java (programmering). Og så er det litt koselig for kona å sitte å høre på:)

Jeg får vel prøve å finne noen som er interesserte i roterende varmevekslere jeg da...

Kvinnedagen

Her i Kamerun blir kvinnedagen feiret litt mer enn i Norge. Men så har nok kvinnene her litt flere kampsaker også. Hvert år blir det laget et nytt stoff med et nytt motiv for kvinnedagen som de som vil kjøper (strengt tatt er det mannen som skal kjøpe det til kona hvis han er en god mann...) og får sydd seg en kjole av. Det var spennende å se hvor mange forskjellige kjoler folk hadde fått sydd seg. Selvfølgelig er det jo også en den menn som får sydd seg skjorter i samme stoff. Det var planen for Gunnar også, men dessverre var det ikke nok stoff igjen etter at kjolen min var ferdig.

Selve dagen begynner her i Ngaoundere på festplassen. Da er både guvernøren og lamidoen (den tradisjonelle kongen) på plass blant andre celebriteter. I år var det en del musikkinnslag, noen taler og utdeling av diplomer til diverse mennesker som har talt kvinnenes sak det siste året. Deretter starter marsjeringen: en og en gruppe marsjerer over festplassen fremfor alle tilskuerne. Årets mest dramatiske øyeblikk var da en syklende politikvinne falt og holdt på å bli overkjørt av en motorsykkelkjørende kollega. Heldigvis gikk det bra og det fikk liv i tilskuerskaren som hadde ventet litt lenger enn planlagt på at paraden skulle begynne.

Eline og Laila i kvinnedagskjoler.
Fikk følgende kommentar fra en dame på gata som syntes vi var så vakre i 8. mars-stoff:
"Vous êtes belles juuusqu'à!" noe som vel kan oversettes med
"Dere er vakre heeeelt til...!". Fint eksempel på gatefransk.

Utdeling av diplomer

Eline og Karlyn venter på at paraden skal begynne.

Marsjering

Dette har de øvd på.

Advent, jul, nyttår og så videre

Vi har det fortsatt fint her i Ngaoundere, og lærer forsatt fransk. Det er kjekt å merke at jeg (Gunnar) har gått fra å kunne snuble fram "Bånnsjor, sjø mapel Gunnar" (evt. "Bonjour, je m'appelle Gunnar) og forstå enda mindre til å kunne delta i diskusjonene vi har i franskklassen. Det er fortsatt mye jeg ikke kan, men nå har kommet dit at det oftest går greit å få de manglende ordene forklart på fransk og slik at vi slipper å bytte til engelsk så ofte.

I april skal vi reise til Norge for å delta på "bistandskurset" på VID/MHS, og dette gleder vi oss til. Det er nå bestemt at vi blir i Kamerun heller enn å reise til Mali, noe vi er glade for siden det har blitt mindre stabilt og mer uforutsigbart i Mali. Her i Kamerun føles situasjonen mye forutsigbar og stabil.

Varden kirke som sendte oss ut, ønsket seg noe å vise frem fra oss, og da lagde vi en bildelfilm. Om du vi lene deg til bake og se litt bilder herifra følger du denne linken; Photostory, Varden.

Her er noen glimt av hva vi har drevet med den siste tiden:

Adventskonserten på colleget

Før jul var det en stor begivenhet nede på colleget (tilsvarende norsk ungdomskole og videregående) i Ngaoundere. Det var den tradisjonelle adventskonserten. Dette var stor stas, og mye folk møtte opp og mange forskjellige kor og elever på colleget deltok. Eline som har prøvd seg litt i koret Voix Angelique fikk også en liten tur opp på scenen.

I tillegg til fin sang, ble også juleevangeliet fremført på spennende vis.

Eline sammen med koret Voix Angelique

Det var mange oppmøtte, og mange som gjorde en innsats på eller rundt scenen

Juleevangeliet

Jul, nyttår og besøk

Rett før jul kom det trivelige venner på besøk fra Norge, som kom for å feire jul sammen med oss og varmen.

Julen føles annerledes når grunnen til at det kan se hvitt ut ute om natta er fordi det er så varmt og tørt, og ikke kaldt og vått. Men når vi fikk satt på litt julemusikk, servert julegrøt fra naboen og ut på kvelden satt fram fantastisk pinnekjøtt fra Norge - så kom det så smått sigende litt julestemning likevel.

En liten julegudstjeneste på stasjonen

Årets julegave; matchende antrekk til oss og besøket

Stor stas med julemiddag. Pinnekjøtt fra Norge

Mange blir døpt på 1. juledag

Dåpskøen

Matchende antrekk på gudstjenesten 1. juledag

En besøkende smykkeselger viser villig frem

På besøk hjemme hos hushjelpen vår

Besøk på pastor Abdoulayes gård

Vi var så heldig at vi ble invitert til pastor Abdoulayes gård, en liten kjøretur ut av byen. Det var veldig kjekt å komme seg ut av byen og se litt av den afrikanske naturen. Her fikk vi servert litt mat, som en liten piknik og fikk omvisning hvor han viste frem alt som ble dyrket på gården.

Pastor Abdoulaye viser frem Hibiskus

På enden pastorens klatrebane

Matservering. Den grillede fisken vi fikk var utrolig god

Kribi

I julefeiren fikk vi besøkt Kribi, en by nede ved kysten hvor det var mulig å bade, slappe av og ta livet med ro. Men en så lang reise tar en god del krefter og som man sier, "borte bra men hjemme best".  Vi fikk gått oss en del turer langs stranden, spist god mat og badet. 

Nyttårsaften på restauranten "Le plaisir du goût"

Rett før middnatt

Vår nabo presterer godt med "The jailhouse rock" på nyttårskaraoken

Kreativitet må til for å få opp myggnettet når det er murvegger

Fin utsikt fra restauranten på hotellet "Les polygones d'Alice"

Safari

Gunnar besøkte nasjonalparken Benoue som har en liten overnattingsplass og restaurant som heter Buffle Noir. Vi fikk se flere dyr; krokodille, flodhest, apekatt, bavian og to typer antiloper. 

De serverte en godt tilberedt høne i saus med spagetti som smake godt etter en liten gåtur. Gåturen skulle ta knapt 20 minutter hver vei, men med en litt større flokk tok det godt 40 minutter hver vei. Forretten og desserten var det ikke mulig å få denne dagen, siden de ikke hadde fått inn forsyninger enda. Men de kunne informere om at det ville bli bedre senere.

Godt kledd for safari og med dugelig safaribil. Merkelig nok tenkte de ikke på å sette inn sidedører på denne bilen

Guiden og vakten er ute for å lete etter veien. Det viste seg at regntida hadde spist seg litt for dypt ned i den til at vi fant det fornuftig å fortsette videre. Det ble heller litt trening i rygging på grøftet sti. 

Krokodiller og flodhester

Flodhest med barn

En bavian gjemmer seg i buskene, de forsynte seg visst av eggene i en termitt-tue.

Antiloper

Guiden vår med falkeblikk til venstre, vår egen vakt i svart i midten og nasjonalparkens vakt i grønt

Hverdagsglimt fra misjonsstasjonen

Noen bilder fra stasjonen og hverdagen her.

Nytt inngangsparti og resepsjon bygges på NMS sitt kontor

Frokosten for tiden inneholder består nesten alltid av en smoothie sammen med et rundstykke 

Vi prøvde oss som uteliggere. Det var veldig trivelig, litt kaldt faktisk, litt kort seng og litt hardt i ryggen. Men helt klart en fin opplevelse.

Besøk i unversitetskirka

Sist søndag tok Erik Sandvik, tidligere NMS-misjonær og veteran i Kamerun, oss med til den lutherske kirka ved universitet. Her var det mye enklere å forstå hva de snakket om siden de brukte powerpoint hvor det meste stod i tillegg. Det hjelper mye når man får det både skriftlig og muntlig. Søndagens tema var Den Hellige Ånd. I følge pastoren var det 1200 på gudstjenesten, full kirke. På neste gudstjeneste som begynt rett etterpå var det som regel 300.

E. Sandvik hilser på presten etter gudstjenesten. 

Folk forlater kirken for å slippe til de som skal komme til neste gudstjeneste