En måned har gått allerede og vi begynner å se oss blinde på hva som er interessant for folk i Norge å høre om og hva som bare er normalt. Det mange sikkert ikke forstår er hvor deilig det var da det første regnet kom i går ettermiddag. Da vi kom hjem ble vi møtt av dem gjennomvåt Laila som danset av glede. Det er deilig å kjenne at man er litt kald igjen, så dere kan bare være takknemlige der nord:)
Nå når regnet har kommet håper vi at vannmagasinene fyller seg godt opp slik at vi slipper strømrasjonering. Vannet har også vært mye borte i det siste. Men det er bare bra for takknemligheten. Istedenfor å ta det som en selvfølge at det er vann i springen blir jeg nå sjeleglad hver gang jeg kan ta meg en dusj, om det så bare er en dryppedusj. Volontøren Lena Mei reiste i dag og sa at en av de tingen hun gledet seg til med å komme tilbake til Norge var å kunne vaske håret skikkelig i en dusj som hadde godt nok trykk. Jaja, greit det er vanlig med hodeplagg her.
 |
| Vi var borte ved politistasjonen her en dag og da så vi denne kua ligge der noget skammfert. Jeg tipper at den er blitt påkjørt eller noe og nå ligger den utenfor som bevismateriale. |
 |
| Kombinert håndvask og sisternepåfylling til når vannet er borte. |
 |
| Gunnar har vært manisk opptatt av værmeldingen i det siste for å se om regnet kommer snart. Her fra fredag, det grønne er regn. |
 |
| Gunnar har slått seg på sylting av rødbeter for å frekke opp frokosten og "liten-gutt-på-boks"-leverposteien. |
Begravelse
I mars døde en av vaktene ganske brått. Vi og alle ansatte på stasjonen var med på likskuet og begravelsen hjemme hos familien.
 |
| Her fraktes kisten fra sykehuset og hjem til familien. |
 |
| Begravelsen |
 |
| Vakten ble begravet bak huset til familien. |
Minnegudstjeneste
I år er det 10 år siden mannen til hushjelpen vår døde og i den anledning hadde de en minnegudstjeneste hjemme hos henne. Jeg ble aldri helt klok på om man skulle være trist eller glad, men det var god stemning på festen etter gudstjenesten så jeg antar at det mest var en fin anledning for å samle familie og venner, og minnes den døde med glede.
 |
| Full bakgård i anledning minnegudstjenesten. |
 |
| Enken, fint pyntet til minnegudstjeneste og fest. |
Janna
Janna er populær blant liten og stor. "Je veux la porter" hører vi ofte når vi er ute. Her er bilde av ei jente utenfor universitetskirka som satt lenge med Janna på fanget. I går var vi på tur i en park her i byen og en dame kom bort og prøvde å irettesette oss. Det var da ikke mannen som skulle bære ungen på ryggen! Det må du gjøre madame, det er du som har bæret henne i magen i 9 måneder. Nettopp, sa jeg, så nå er det monsieur sin tur. Da lo hun godt og lot det være med det selv om det ikke virket som hun kjøpte argumentet mitt helt.
Janna trives godt på ryggen. Vi bruker ikke vogn her, bare sjal. Så når hun ikke får sove så slenger vi henne på ryggen og da sovner hun som regel ganske kjapt. Folk blir veldig imponerte og roper og ler når vi er ute å går med henne. En av damene i Femmes pour Christ sa at det var så fint å se at vi gjorde som dem fordi det viste at det de gjorde var bra også.
 |
| Eline er utenfor kirka i bydelen Burkina for å få Janna til å sovne, det gikk ikke... |
 |
| Janna er populær. |
