mandag 26. februar 2018

Solceller, vanntårn og hjemreise

Etter å ha gått 3,5 uker helt uten vann i januar har vi nå sparket i gang et byggeprosjekt av et vanntårn med tilførsel fra egen brønn så vi skal være sikret vann i fremtiden. Grøfter er gravd og rør er lagt, nå venter vi bare på vanntanker og eksakte mål på dem slik at selve tårnet kan bygges. Entreprenøren kom med en vanntank som han hevdet var 5 kubik som bestilt, men Gunnar var ikke helt enig. Siden entreprenøren ikke stolte på Gunnars evner til å regne ut volumet av en sylinder endte det med at de fyllte opp hele tanken og leste av på vannmåleren etterpå. Det tok noen timer, men Gunnar fikk i hvertfall forsvart sivilingeniørtittelen sin for tanken var 3 og ikke 5 kubikk.
Tappepunketet til brønnen vi har på stasjonen. Janna passer motorsykkelen mens eieren fyller vann.

Solceller

I våre tider er det mye som ikke fungerer uten strøm. Derfor ble det for noen år siden investert i en generator slik at kontorene her kunne være operative selv når det var flere dager med rasjonering i uken. Men den er dyr i drift og ikke veldig miljøvennlig så i høst ble det bestilt et stort solcelleanlegg som skal dekke strømbehovet her på stasjonen. Vi hadde håpet å få fullført installasjonen av solcellene før regntiden begynte, men det første deilige regnet kom allerede forrige uke så der er vi litt seint ute. Solcellene som er sendt fra Kina befinner seg nå på en båt rett sør for Madagaskar så det tar nok enda noen uker eller måneder før de er her oppe. Foreløpig ETA til havnebyen Douala er 29. mars. Så gjenstår kunststykket å få lirket den mest mulig smertefritt gjennom tollen og få den fraktet de 100 milene det er opp til Ngaoundere. Noe som til sammen kan ta alt fra en uke til 6 måneder.
Båten med solcellene våre nærmer seg Afrika etter en rundtur i Asia.


Hjemreise

På grunn av flyselskapsregler er Eline nødt til å dra til Norge allerede i midten av mars for å være sikret å komme seg hjem før fødselen. Da blir Janna med mens Gunnar blir igjen for å vente på solceller. Det blir bare 2,5 døgn på reise alene, men det skal nok gå. Regner ikke med noe annet enn å få litt ekstra service med stor mage og et småtroll på armen. Får dessuten følge av to ingeniører og en tysk lege ned til hovedstaden Yaounde, alt hjelper. Denne tyske legene kan dessuten noen luretrisk med teip så planen er at hun skal teipe fast bekkenet mitt før hun setter seg på flyet videre. Så får vi se om det holder helt til Sola. Nå prøver vi å kartlegge hvilke aktiviteter som kan holde en ettåring i ro noen timer i løpet av turen. Tegning ser ut som å fungere litt, men ikke mer enn 10 min. Og med to mellomlandinger på 4 timer hver trenger vi litt flere ideer.