En datamann i Afrika

Flightradar

Flyselskapet Camair-Co flyr jevnt og trutt sine ruter opp til Ngaoundéré tre ganger i uken. Det vil si, jevnt eller vel ikke helt riktig. Noen ganger kommer de opp hit tidligere enn planlagt, andre ganger seinere enn planlagt. Det er litt trøttende når du skal hente noen på flyplassen, eller sende noen med et fly.

Jeg gikk derfor inn på flightradar24.com i håp om se noe der. Der fant jeg ut at de ikke hadde mottakere i området, men det stod også at du kunne søke om å få tilsendt en gratis mottaker. Som nerden jeg er kunne jeg ikke motstå et slikt tilbud, og etter mye somling fikk jeg søkt. De gav meg tilslag og sendte meg en mottaker. Før jeg fikk lov å klatre opp av Eline, måtte jeg få sendt hit klatreselen min fra Norge, og den kom med pakkeekspressen fra Norge (Trond Hjorteland skulle hit og fikk den med seg i bagasjen.

Mandag fikk jeg klatret opp i masta og benyttet anledningen til å ta et 360 graders bilde fra toppen. Jeg ser at himmelretningen ble litt feil i bildet og jeg mangler noen felt dessverre. Men utsikten var upåklagelig.

Jeg forstår ikke hvorfor det mangler en sektor på bildet. Den var der når jeg lastet det opp, men så forsvant den etterpå. Noen områder mangler, men det burde ikke manglet en hel sektor.

Jeg også nå for tredje gang å dele bildet, men sektoren forsvant igjen. Jeg forstår ikke hva som skjer. Hele bildet kan også sees på https://photos.app.goo.gl/tRSKP8JgtcTtKI7T2, om det skulle svartne igjen. (Det mangler en stripe i horisonten og noe av taket, det fikk jeg ikke med når jeg tok bildene)

Camair-Co sin flygning på vei forbi oss. Radar F-FKKN1 er radaren vi nå har installert i antenna.

Radaren har ei rekkevidde opp til 400km, I dag har den observert et fly 374 km herifra, så det kan tyde på at installasjonen kan rekke langt. De flyene som flyr høyt  kan man nå på lengre avstand, så de flyene vi er på utkikk kommer ikke opp på radaren før de når ei viss høyde.

Det blir spennende å se om vi får nyttige data ut av dette, eller om det bare var kjekt å klatre opp med antenna.

Slik ser mottakeren ut

Internett på stasjonen

Stasjonen strekker seg over et stort område, og har flere hus med internett. Akkurat nå er det 15 trådløse aksesspunkt fordelt ut over stasjonen, og vi vil prøve å koble til flere etterhvert. 

Å dra vanlig nettverkskabel mellom hus her er dessverre ikke helt greit. For det første er det jevnlige lynnedslag i regntida, og nettverksutstyret er ett lett bytte for selv mindre strømmer under lynnedslag. I løpet av en regnsesong har det gått mye utstyr på grunn av dette. I tillegg er det forskjeller i spenning/jordnivå mellom husene som også setter utstyret på prøve.

For noen år tilbake var det en dugnadsgjeng fra Norge her og gravde ned kilometervis med fiberoptiske kabler. Disse har den fordelen at de ikke leder strøm og har derfor lite problemer med lynnedslag. Mange av disse har dessverre ligget brakke en stund av forskjellige grunner. Av de 15 aksesspunktene vi har i drift nå, er det bare to nettverkskabler igjen som går fra et hus til ett annet. 

For å holde styr på alle disse aksesspunktene har vi  satt opp et program som heter icinga. Dette gjør at vi kan raskt kan få oversikt over om noen aksesspunkter er nede, eller om internett-koblinga har problemer. Vi sjekker mot servere både nært og fjernt på internett, og da kan vi raskt se om problemet ligger hos oss, her i byen eller nede eller i hovedstaden (sistnevnte har denne høsten vært den store synderen)

Tidligere har vi hatt litt problemer med snyltere som bruker lurer seg inn på området og bruker den dyrekjøpte internettkapasiteten. Derfor gir vi nå ut et eget brukernavn og passord til hver enkelt bruker. På den måten slipper vi å hele tiden kjempe for å bytte det ene passordet raskere enn ild (passord) sper seg i tørt gress.

I starten hadde vi en gammel og strømtørst server som bråkte som et middels propelfly for å få holde styr på brukerne og å følge med på status på nettverket. I høst byttet denne ene serveren med to minidatamaskiner (type raspberry pi). Dette vil jeg si ble en suksess. De bruker mye mindre strøm, og det er mye behageligere å være på serverrommet uten alt bråket

Slik ser server-racket ut nå

Disse to mini-pcene har tatt over jobben til den gamle traveren. Tusen takk til Atle Weibell for den til venstre - den gjør en god jobb med å gi netttilgang til de som skal ha.

Her er kommer de fiberoptiske kablene inn og blir gjort om til "vanlig" nettverk. Internett-linja kommer også inn som fiber fra Camtel (det offentlige televerket). 

Ruteren viser hvor mye av kapasiteten som er i bruk

Skjermbilde fra overvåkinga i icinga.
Akkurat nå er alle aksesspunktene operasjonelle. 

Ny pc til regnskapsføreren

Regnskapsføreren har lenge slitt med ei gammel datamaskin som har blitt mer og mer ustabil. Maskinen hans frøs uten forvarsel, men gjerne når han var mitt i en registrering av et regnskapsbilag med mange detaljer. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at maskina skulle somle seg til å starte opp og prøve på nytt. Og håpe det ikke skjer igjen. Vi prøvde å dra frem en enn datamaskin som sto ubrukt. Vi fikk blåst litt liv i den, men det luktet musetiss av denne, og den hadde også en lei tendens til å leve sitt eget liv - for eksempel ikke starte når du skrur den på. 

Regnskapsfører Moussa og kasserer Richard prøver den andre maskinen vi fant frem. 

Konsulentselskapet Knowit i Stvanger stilte villig opp på forspørselen om de kunne avse en maskin til formålet og regnskapsmaskinen er nå godt installert og utprøvd. Den fungerer supert. Tusen takk til Knowit.

Nå blir det talentjakt på College Protestante

Denne uka er Sigurd Haus fra SIK (Senter for Interkulturell Kommunikasjon) i Ngaoundere for å hjelpe til på ulike prosjekter. Han er en av guruene innen konseptet Use Your Talents som litt forenklet går ut på å ta utgangspunkt i de ressursene vil har her og nå istedenfor å finne ut hva vi trenger når vi skal drive utviklingsarbeid. Alle har noen talenter og ressurser, men kanskje de ikke er utnyttet til det fulle. Kanskje du kan noe som du kan lære bort slik at andre også kan utvikle sine talenter.

På Madagaskar har kirka brukt denne strategien for utviklingsarbeid i mange år og nå vil NMS og kirka i Kamerun prøve om ikke dette kan hjelpe i Kamerun også. Derfor hadde vi møte med kirkas ungdoms- og videregåendeskole, College Protestante (ColPro), om Use Your Talents i går. Sigurd og Amos som er koordinator for UYT i Kamerun beskrev litt om hva konseptet går ut på og gav noen eksempler fra Madagaskar. Flere av lærerne hadde historier om hvordan de hadde brukt talentene sine til å tjene litt ekstra penger ved å ta bilder, sy klær eller å dyrke. Etter møtet var det god stemning for å få ballen til å rulle videre. Både lærere og elever kan dele av sine kunnskaper og hjelpe hverandre til å finne sine talenter. Etter møtet ble det sagt at det var inspirerende å se at de på skolen selv diskuterte hvordan de kunne utvikle skolen og ikke ventet på at misjonæren skulle komme med alle løsningene. Til det måtte jeg kommentere at det også var bra at misjonæren hadde lært å la folk komme opp med gode ideer selv og ikke komme med alle løsningene for dem.

Hvis du vil lese mer om UYT så finnes det mer informasjon på NMS sine nettsider:
Use Your Talents: Nye veier på gamle stier (Sigurd Haus)
Use Your Talents: Diakonal nytenkning innen bistand og misjon (Stephanie Dietrich)

Og i boken som kom ut i 2017:
https://issuu.com/senterforinterkulturellkommun/docs/useyourtalents_fullbook

Sigurd Haus sammen med representanter fra kirka og ColPro

Tre av elevene som var med på møtet.

Pappapermisjon og antikorrupsjon

Da er vi tilbake i Ngaoundere igjen. Vi kom akkurat i tide til å få med oss siste rest av mangosesongen og nå er det tid for mandariner. Heldigvis var det fremdeles liv i det nye supermarkedet som åpnet rett før sommeren så da er smør- og osteforsyningene sikret.

Pappapermisjon

Nytt i høst er at Gunnar tar seg av bleieskiftarbeidet på dagtid. Han er i pappapermisjon to dager i uken mens Eline jobber. Ellers jobber han på senteret som før. Eline jobber mest på kirkekontoret med de prosjektene som er støttet av Norad. Begge prosjektene er egentlig ferdige i år, så nå er prosjektlederne i ferd med å planlegge og skrive søknader for en ny periode.

Antikorrupsjon

Vi er også i gang med å stable på beina et nytt arbeid med antikorrupsjon. Hele samfunnet her er gjennomsyret av korrupsjon og det gjør at utviklingsarbeid går ulidelig tregt. Det finnes på alle nivåer i samfunnet, i alle samfunnslag og institusjoner. Staten gjøre noe og har satt flere i fengsel, med det er for det meste "store fisker" som for eksempel en tidligere finansminister. Det sies at han betalte 3 milliarder cfa (ca 42 mill. NOK) for å få jobben. Da kan man bare tenke seg hvor mye han antok at han kom til å få ut av det. De siste ukene har vi jobbet med en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor skoen trykker og hva kirka kan gjøre med problemet. Det er et spennende arbeid, men krevende. Alt er så sammenvevd, alle er redde for alle og har ikke mer å miste. Hvis du prøver å stå i mot eller si i fra vil det bare bli mer problemer for deg. Det er derfor kirka må stå sammen for å jobbe frem endringer, hver for seg er folk for sårbare til å gjøre noe.

Vi tester ut sandkassen utenfor huset vårt. 

Presentasjon av antikorrupsjonsprosjektet. Prosjektleder Jean Christophe Bassane orienterer.

Prosjektplanen for antikorrupsjonsprosjektet.

Litt hagearbeid må til.

Vi tok med oss en rabarbraplante fra Norge for å berike floraen her i Kamerun.

De tre pasjonsfruktplantene vi plantet før sommeren hadde heldigvis overlevd.

Deilig med babykurv på flyet. Alternativet er å sitte med ungen på fanget hele natta.

Du vet at verden har utviklet seg når du får tak i norsk røkelaks i Ngaoundere.

På veien fra hovedstaden til Ngaoundere var vi innom Meiganga for å hilse på Roger som Eline gikk på Hald med for 10 år siden.

Fornying av NMS

For de som ikke har fått det med seg har NMS fornyet seg. Det vil si ny logo, nye nettsider, ny struktur og mye mer. Jeg har den siste uken vært rundt å snakket med folk her om arbeider som NMS støtter for å få inn litt ny informasjon på nettsidene for Kamerun: nms.no/kamerun. Foreløpig er det lagt ut tre historier, men det kommer mer. Det er også mulig å følge den bloggen.

17. mai

Siden vi var de eneste norske i mils omkrets dette året ble det en rolig feiring på oss. Vi gikk en liten tur rundt på stasjonen slik at folk kunne få gratulere oss med dagen, ellers holdt vi oss hjemme og hadde en etterlengtet fridag. NRK sin sending stod på så lenge nettet var godt nok til det og vi kledde oss i det minste opp i rødt, hvit og blått. Men den best kledde var jo hushjelpen Esther som kom i sin flaggdrakt som hun hadde fått av en gammel misjonær. Ellers koste vi oss med pinnekjøtt og lakris fra Norge, alt i alt en vellykket dag.

Pris for best kledde gikk til Esther.

Klar for pinnekjøtt og rabbestappe. Smilet sier egentlig: "Jaja, se å få tatt det bildet nå da så vi kan få oss mat".

Familiebilde under palmene. Se så vakre vi er.

En død ku, rødbeter og en begravelse

En måned har gått allerede og vi begynner å se oss blinde på hva som er interessant for folk i Norge å høre om og hva som bare er normalt. Det mange sikkert ikke forstår er hvor deilig det var da det første regnet kom i går ettermiddag. Da vi kom hjem ble vi møtt av dem gjennomvåt Laila som danset av glede. Det er deilig å kjenne at man er litt kald igjen, så dere kan bare være takknemlige der nord:)

Nå når regnet har kommet håper vi at vannmagasinene fyller seg godt opp slik at vi slipper strømrasjonering. Vannet har også vært mye borte i det siste. Men det er bare bra for takknemligheten. Istedenfor å ta det som en selvfølge at det er vann i springen blir jeg nå sjeleglad hver gang jeg kan ta meg en dusj, om det så bare er en dryppedusj. Volontøren Lena Mei reiste i dag og sa at en av de tingen hun gledet seg til med å komme tilbake til Norge var å kunne vaske håret skikkelig i en dusj som hadde godt nok trykk. Jaja, greit det er vanlig med hodeplagg her.

Vi var borte ved politistasjonen her en dag og da så vi denne kua ligge der noget skammfert. Jeg tipper at den er blitt påkjørt eller noe og nå ligger den utenfor som bevismateriale.

Kombinert håndvask og sisternepåfylling til når vannet er borte.

Gunnar har vært manisk opptatt av værmeldingen i det siste for å se om regnet kommer snart. Her fra fredag, det grønne er regn.

Gunnar har slått seg på sylting av rødbeter for å frekke opp frokosten og "liten-gutt-på-boks"-leverposteien.

Begravelse

I mars døde en av vaktene ganske brått. Vi og alle ansatte på stasjonen var med på likskuet og begravelsen hjemme hos familien.

Her fraktes kisten fra sykehuset og hjem til familien.

Begravelsen

Vakten ble begravet bak huset til familien.

Minnegudstjeneste

I år er det 10 år siden mannen til hushjelpen vår døde og i den anledning hadde de en minnegudstjeneste hjemme hos henne. Jeg ble aldri helt klok på om man skulle være trist eller glad, men det var god stemning på festen etter gudstjenesten så jeg antar at det mest var en fin anledning for å samle familie og venner, og minnes den døde med glede.

Full bakgård i anledning minnegudstjenesten.

Enken, fint pyntet til minnegudstjeneste og fest.

Janna

Janna er populær blant liten og stor. "Je veux la porter" hører vi ofte når vi er ute. Her er bilde av ei jente utenfor universitetskirka som satt lenge med Janna på fanget. I går var vi på tur i en park her i byen og en dame kom bort og prøvde å irettesette oss. Det var da ikke mannen som skulle bære ungen på ryggen! Det må du gjøre madame, det er du som har bæret henne i magen i 9 måneder. Nettopp, sa jeg, så nå er det monsieur sin tur. Da lo hun godt og lot det være med det selv om det ikke virket som hun kjøpte argumentet mitt helt.

Janna trives godt på ryggen. Vi bruker ikke vogn her, bare sjal. Så når hun ikke får sove så slenger vi henne på ryggen og da sovner hun som regel ganske kjapt. Folk blir veldig imponerte og roper og ler når vi er ute å går med henne. En av damene i Femmes pour Christ sa at det var så fint å se at vi gjorde som dem fordi det viste at det de gjorde var bra også.

Eline er utenfor kirka i bydelen Burkina for å få Janna til å sovne, det gikk ikke...

Janna er populær.

Tegnspråkkurs

Som om vi ikke har nok språk å lære oss hadde vi et lite tegnspråkkurs på terrassen i går ettermiddag. Vi har nemlig en ny nabo i år, Lena Mei, som er volontør på døveskolen som NMS støtter her i Ngaoundere. Hun er selv døv og vi syntes derfor det hadde ville være interessant å få lære litt. Dette gjelder særlig meg som elsker mimespillet "Fantasi".

En av lærerne på døveskolen der Lena Mei jobber var også innom en tur og det var veldig interessant å se hvordan hun og Lena Mei kunne kommunisere selv om de ikke snakker samme språk. Tegnspråk er nemlig ikke internasjonalt. Lena Mei kan norsk og amerikansk tegnspråk og læreren brukte fransk tegnspråk, men de så ut til å forstå hverandre godt likevel. Døvekirken i Norge har skrevet en liten presentasjon av Lena Mei og arbeidet med døveskolen (det har forsåvidt NMS også, men de har ikke helt fått kontroll på de nye nettsidene sine ser det ut for).

Gøy med tegnspråkkurs.

Femmes pour Christ tenker på fremtiden

På fredag var jeg og Laila med på møte i det fri med en av kvinnegruppene i kirka (Femmes pour Christ - Kvinner for Kristus). Vi var på tur for å se på tomten som denne gruppa har kjøpt for å bygge et hus. Huset skal de leie ut for å sikre inntekter i fremtiden. Tomten ligger i et område der det bygges mer og mer. I følge en av kvinnen stiger prisene på tomtene hver uke, så man håper at dette er en god investering. En del av muren er allerede satt opp, så arbeidet er godt i gang.

Ikke alle hadde fått med seg at vi skulle ut på tur og syntes det var litt slitsomt å gå flere kilometer på høye hæler. Jeg hadde heldigvis valgt joggesko og tjoret Janna godt fast på ryggen, så det ble en fin tur.

Laila, Eline og Janna på kvinnegruppemøte i det fri.

Grunnmuren på huset de skal bygge.

Fulaniundervisning

I dag har vi hatt vår første time i fulani. Vi skal bare ha to timer undervisning i uka, så det er bare for å kunne snakke litt. Det er fransk som vil være arbeidsspråket, men det er jo gøy å kunne språket de fleste snakker til vanlig også. Tidligere når vi har gått turer rundt i byen er det ikke alle som er så interesserte når vi hilser på fransk, men snakker vi litt fulani, eller fulfulde som de sier her, da lyser de opp og er mer åpne. I Norge blir vi jo også glade når noen tar seg tid til å lære språket vårt og ikke bare snakker engelsk. Det er et tegn på genuin interesse og respekt, og i tillegg er det jo veldig gøy med et helt nytt språk!

Gøy med et helt nytt språk der alle ordene er nye og man ikke har noen knagger å henge ting på:)

Miljøprosjektet

Forrige uke var vi med på en liten utflukt til Mbe og landsbyen Gamba for å se hva som er gjort der ifm et miljøprosjekt som kirka har. Det var prosjektleder Therese Nocke som var med og viste oss.

Miljøprosjektet går ut på holdningskapende arbeid i de landsbyene som er med. Målet er at hele landsbyen, fra ledere til gårdbrukere, blir oppmerksomme på at det er mulig å gjøre noe for miljøet og at det gir dem gevinster både på kort og lang sikt. Prosjektlederen Therese har det siste året gjort en formidabel jobb med å besøke pastorer, landsbysjefer, lokale muslimske konger (lamidoer), statlige sjefer og andre som har noe de skulle ha sagt. Disse må med på laget for at landsbyene skal blir med og ha eierskap til prosjektet.

Prosjektleder Therese Nocke, meg og Janna hos pastoren i Mbe.

Foreløpig har man fokusert på treplanting og alternative ovner i prosjektet. Avskoging og ørkenspredning er et større og større problem jo lenger nord i landet man kommer. Og man må gå lenger og lenger for å finne ved til å lage mat. For å prøve å demme opp for dette er treplanting en del av prosjektet. I Gamba har kirka fått er område på 32 hektar av landsbysjefen for å plante på og sør for Mbe har den muslimske tradisjonelle kongen også donnert et stort område. Det er altså ikke bare noe kirken syssler med for seg selv, men noe flere har fått øynene opp for og vil være med på.

Nå viste det seg at lamidoen i Mbe hadde en plan med det landet han gav: Det ligger rundt et sted de anser som hellig. Det er der de bla foretar omskjæring, og lamidoen vil ikke at folk skal valse rundt der. Derfor passet det godt at noen ville komme å plante trær der slik at stedet ikke ble så lett tilgjengelig for hvem som helst. Så det ble vinn vinn for begge parter.

Et av frukttrærne som er plantet. Trærne må vannes frem til regntiden starter i mai/juni, men ved å dekke jorden rundt med peanøttskall trengs det bare å vannes en gang i uken. Foto: Lars Hana

Litt kokte etter å ha gått rundt de 32 hektarene i 36 varmegrader. Fant ut at det er snuppa som tåler varme best av oss tre. Hun sov halve turen. Foto: Lars Hana

Godt det finnes skygge når man skal amme. Foto: Lars Hana

De som var med på touren. Mannen med staven er landsbysjefen som har gitt området til kirka. Foto: Lars Hana

Janna er populær. Foto: Lars Hana

Prosjektet vil også forbedre og forenkle måten man lager mat på. Når man ser på hva folk på landsbygda bruker energi på så er matlaging en stor andel. Tradisjonelt lager man et ildsted med tre stener som man setter gryta på og fyrer med ved eller kull. Med åpen ild som dette er det stor fare for brannskader for voksne og barn. Det blir også mye røyk som er et stort helseproblem for de som inhalerer den dag ut og dag inn. De ovnene som man har begynt å lære folk opp til å lage har mye bedre forbrenning og holder bedre på varmen. Dermed trengs bare halvparten så mye ved, røyken er mye renere (hvis ovnen er laget skikkelig er røyken gjennomsiktig) og det går raskere å lage mat slik at kvinnene kan bruke tiden på andre ting. Jeg spøkte med prosjektlederen og foreslo at da kan de jo for eksempel heller bruke tiden på å stelle neglene sine. Men det var visst et godt poeng. For med de nye ovnene så ble ikke grytene like skitne så man slapp å skrubbe dem så mye og dermed ble ikke neglene så ødelagte. Så mange fordeler med å spare miljøet altså. Ovnene lages av materialer som alle kan få tak i: strå, kubæsj, termittuer og vann. Så det trengs ingen eksperter eller importert utstyr for å lage og vedlikeholde ovnene.

Tradisjonelt ildsted. Foto: Lars Hana

Termittue som man kan pulverisere og lage ovn av. Foto: Lars Hana

Nytt forbedret ovn med plass til én gryte. Derten til venstre er der nissen kommer ned. Foto: Lars Hana

Prosjektleder Therese t.h. sammen med to stolte ovneiere. Denne med plass til to gryter. Ingen røyk å se selv om grytene putrer godt. Foto: Lars Hana