Etiopia, Urix og advent

I begynnelse av november pakket Eline sekken og dro avsted til Etiopia for å være stand-in som evaluatør for et av NMS sine prosjekter der. WEWEP er et prosjekt som har gått i siden 2012 og er støttet av Norad. Målene er blant annet å bekjempe kvinnelig omskjæring og andre skadelige tradisjoner, og å myndigjøre kvinner. Det ble en 2 ukers tur på landsbygda vest i Etiopia der vi besøkte kvinnegrupper, kirkeledere og ungdomsklubber i 5 ulike synoder.

Mer informasjon og artikler om WEWEP-prosjektet finnes på NMS sine sider.

Addis Ababa er full av gamle bobler og ladaer.

Lån på 300 kroner

Det var utrolig inspirerende å se og høre historiene til noen av damene i selvhjelpsgruppene. De har fått et lån på 300 kroner og opplæring i sparing og businessplanlegging. Noen har greid å bygge seg opp litt etter litt, og har greid å sende familiemedlemmer på skole, men ikke minst har mange av dem fått større selvtillit og troen på seg selv og andre kvinner. Flere har fått og tatt lederansvar, og tør mer å stå opp for seg selv. En av kvinnene i en av samtalegruppene fortalte:

- Før var vi fanget i hjemmet, vi kunne ikke gå hvor vi ville. Men nå sitter vi her og snakker til og med til utlendinger!

Gjennom alle aktivitetene i prosjektet får deltagerene opplæring i skadene ved kvinnelig omskjæring. Dette er en kulturell tradisjon som er svært vanlig. Flere sier nå et de ikke vil kutte døtrene sine, men det er enda en lang vei å gå. Tradisjonen står sterkt og det er mange ordtak som brukes for å forsvare tradisjonen som at kvinner som ikke er omskjært vil bli gale og knuse alt i huset etc. En jente i en av dramaklubbene fortalte at hun hadde overtalt foreldrene hennes til å omskjære henne da hun var 6 år selv om søsteren hennes hadde advart henne. Nå er hun 18 år og prøver sine 2 yngre søstre om å ikke la seg omskjære.

Medlemmene i selvhjelpsgruppa i Gimbii venter i skyggen mens Marit Mjøsneset i NMS fotograferer.

Gudstjeneste i Boji: Før søndagsskolen kommer alle barna frem og blir bedt for.

Gerilja i bushen og NRK på besøk

Besøket i den første menigheten, Beghi, måtte vi avlyse dagen før. Her hadde det vært opptøyer mellom politi og opprørere som kjemper for uavhengighet. Videre fikk vi høre at soldater hadde lett etter opprørere uten for NMS sitt hus i Boji bare noen dager etter at vi hadde dratt dit fra. På vei til den siste byen vi skulle besøke kjørte vi gjennom en landsby der man holdt på å rydde veien for stein. Noen hadde laget en veisperring, men heldigvis var den så godt som demontert av politi og militæret før vi skulle passere. Dessverre vurderte da sjåførene våre at vi skulle avlyse avtalen med NRKs Afrikakorrespondent Ida Titlestad Dahlback som skulle komme for å intervjue noen som har vært med i prosjektet. Heldigvis fikk vi ordnet det til at Ida og prosjektrådgiver Marit Breen fikk reise til en annet sted prosjektet har arbeid uken etter. Vi håper på god omtale på NRK Urix i forbindelse med fredsprisutdelingen til statsminister Abiy 10. desember.

Prosjektleder Jeritu (tv), sjåførene Elias og Jalal og regnskapsfører Gamashi nyter injerra og rått kjøtt til frokost. Det ble knekkebrød og cola på Eline.

Nytt ansvar for Eline

Eline har fått utvidet sitt ansvarsområde til ikke bare å omfatte skole, helse og miljøarbeid i Kamerun, men også i andre land. Foreløpig er det bestemt at hun skal følge opp et av prosjektene i Etiopia innen jordbruk og arbeid med minoriteter. Da passet det fint med evalueringsturen for å få treffe staben i prosjektet og hierarkiet i bistands- og utviklingsorganisasjonen til Mekane Yesus kirken.

Stab i GreenLIP-prosjektet og ansatte i kirkens utviklingsavdeling.

Hjem til sol og advent

Det var godt å komme hjem til Ngaoundere igjen etter over 2 uker på reise. Særlig Gunnar var godt fornøyd med å slippe å være alenepappa lenger. Sol og shortsvær til tross, vi prøver å lage det julekoselig likevel. Adventskransen er operativ og adventskalenderkonseptet er i gang. Målet er å lage en gave hver dag som ungene kan få dele ut til en eller annen. De har foreløpig klart å ikke pakke opp gavene selv, vi håper det fortsetter slik. 

Årets adventstake.

Thanksgiving med amerikanske venner.

Talenter, konflikter og skolebøker

Det har vært noen hektiske dager og uker med mye program og mye besøk. Det har blant annet medført at sjokoladereservene har fått godt med påfyll.

Bøker og materiell til skolestart

Gjennom sykehuset støtter NMS et program for foreldreløse og barn fra fattige familier. Over 130 barn er med i programmet og for to uker siden var det duket for utdeling av skolebøker og utstyr til det nye skoleåret. Som vanlig blir man som misjonær bedt om å si noen ord og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle si litt mer enn takk og lykke til videre i livet. Så jeg stotret i vei på fransken min om at de ikke måtte gjøre som oss i vesten å tro at vi kan klare alt selv uten Gud siden vi fikk gå på skole og lære alt vi tror vi trenger. Nå var det slik at dette ble tatt opp og sendt på radio så jeg fikk et litt større publikum enn jeg hadde trodd. Hadde jeg visst det så hadde jeg nok forberedt meg litt mer og kanskje droppet å snakke om ting jeg ikke har vokabulær nok til å legge ut om.

Utdeling av skolebøker og utstyr i sykehuskirken.

Konflikthåndtering og -forebygging i kirka

Conflict-Awareness-Project er et nytt prosjekt støttet av Norad for å utruste kirkene i Kamerun, Madagaskar og Etiopia til å bedre håndtere og forebygge konflikter i og i samfunnet rundt kirkene. Rolf Grafe som er ekspert på konflikter hold et seminar med biskopene og andre ledere i kirka. Eline var stand-in som fasilitator. Prosjektet går over 4 år og dette var det første av flere seminarer og workshoper. Flere konflikter ble diskutert, både eksterne og interne, og i grupper skulle man tegne hvordan man håpet at kirka fungerte med tanke på konflikter i fremtiden. Så er det opp til kirka selv med veiledning fra prosjektet å øke kompetansen og få på plass bedre systemer for en fredeligere og mer konfliktfri fremtid.

En av de regionale biskopene beskriver sin visjon for en fredelig kirke og samfunn.

Use Your Talents

Høydepunktet for forrige uke var "Use Your Talents"-workshopen som ble arrangert i her Ngaoundere. Det var deltagere fra flere Afrikanske land: Elfenbenskysten, Tchad, Kongo, Kenya, Madagaskar, Etiopia og Kamerun. Sammen fikk vi mange gode eksempler på hvordan kirker, samfunn og enkeltindivider har fokusert på det de har her og nå til å bygge en bedre hverdag og fremtid for seg og fellesskapet. 

I utviklingsarbeid har man gjerne fokusert på hva som er behovene og så fått inn støtte utenfra for å dekke disse. Dette høres enkelt ut, men fører i mange tilfeller til avhengighet, mindreverdighet og passivitet hos mottakerne. Måten NMS og andre ønsker å drive utviklingsarbeid fremover er ved å fokusere på hva som finnes og er tilgjengelig her og nå, både materielt, som penger og varer, men også i form av kunnskap og forretningsmuligheter. Use Your Talent handler også om hvordan og hvorfor kirkene kan sette dette ut i praksis. 

"Familiebilde" av de fleste deltagerne.

Noen kommer, noen går

Ellers kan vi melde at kaninen er borte, sannsynligvis spist av en hund. Men en av Lailas skilpadder er funnet i god behold etter noen måneder på rømmen. Alle i familien er friske og i kjøkkenhagen spirer og gror det. Neste fredagstaco blir endelig med fersk koriander i salsaen. Eline har tørket støv av symaskinen og har planer om å utvide familiens garderobe. Det kommer godt med. Hardt vann, tørking i sterk sol og mye stryking gjør at vi nå har flere hull enn klær. 

Vi jobber med å bedre levekårene til skilpadden etter at den prøvde å klatre ut av buret.

Spedalskelandsby og kanin

Nå er det siste innspurt for regntiden. Om en måned kan vi pakke vekk paraplyene og begynne å tørke støv heller. Som vestlending har jeg alltid likt regntiden best, men jeg må innrømme at tørketiden har sine fordeler. Særlig når man er litt lat og ikke henger opp vått barnetøy med en gang. I tørketiden tørker det selv om det ligger i en klump, mens i regntiden blir det surt etter 1,5 minutt og lukten slipper bare etter 5 vask og en natt i eddikvann.

Foubarka

I går var Eline og Gunnar med på utflukt til spedalskebyen Foubarka 2 timer nord for her vi bor. Landsbyen ble bygget av NMS for 70 år siden og hadde på det meste 300 pasienter. I dag er det 11 familier igjen som får hjelp til mat og husly, og senteret tar ikke inn nye beboere. Lepra er ikke utryddet i Kamerun, men de som blir eller er spedalske i dag får behandling der de bor og samles ikke lenger i klinikker som Foubarka. De som bor her nå er ferdigbehandlet for sin lepra, men på grunn av handikap og behov for medisinsk oppfølging er det bestemt at de skal få fortsette å bo på dette senteret livet ut.

Les mer om besøket på NMS sine nettsider.

Det ble en humpete tur. Selv om det er bevilget midler til å fikse veien og arbeidet allerede er stemplet som utført er det ikke gjort noe vedlikehold på mange år. Vi var litt spente på hvor mange vi kom til å være når vi kom hjem siden en av passasjerene var gravid i åttende måned, men ungen ble heldigvis ikke ristet helt ut av henne. Nesten fremme i Mbe møtte vi en lang kø med busser og lastebiler. To lastebiler blokkerte veien, men grøftekanten var heldigvis stor nok til at en personbil kunne kjøre forbi. På veien tilbake på ettermiddagen var køen enda lenger, men da kom militærpolitiet med en pick-up full av stein som ivrige busspassasjerer lempet i grøfta for å utbedre den provisoriske veien not til at bussene deres kunne kjøre på den. 

Matutdeling på Foubarka.

Gunnar inspiserer solcellene på Foubarka. 5 Panel forsyner alle husene.

Rester av norske misjonærer: Dette fant vi i medisinskapet i Foubarka.

Nytt familiemedlem

For noen uker siden fikk Gunnar plassert en liten kanin på skrivebordet sitt så vi bestemte oss for å begeistre ungene. Nabo Laila var noget bekymret for hvor lenge den kom til å være i live som kjæledyr for en ettåring, men vi tok sjangsen og så langt har den overlevd ihvertfall. Gunnar lurte på om vi kanskje heller burde spise den enn å la Martin leke med den, men med ørlitegrann veiledning skal han nok klare å ikke behandle den som en kosebamse man bare kan kaste rundt på. 

Janna er fornøyd som matmor.

Sikkerhetssituasjonen i Kamerun

I juni kom flykningehjelpens oversikt over verdens mest neglisjerte flykningekriser. Kamerun topper listen over DR Kongo og Den Sentralafrikanske Republikk. Som en venninne her sa: "Jeg trodde aldri at vi skulle "vinne" over SAR eller Kongo i noe som helst. Hvordan går det an å være verre enn dem?

Du kan lese mer om krisen på flyktningehjelpens sider. Det er ikke en konflikt som berører oss direkte, men vi håper at man snart skal finne en løsning på konflikten som virker som den blir mer uoversiktlig og destruktiv med tiden. Dette er en konflikt som har ulmet lenge, men de siste årene har situasjonen forverret seg veldig. Og etterhvert som det ikke er funnet noen løsning er det nå flere og flere seperatistgrupper som herjer noe som gjøre det hele mer uoversiktig.

Det er mange rykter om hva som skjer og det er nesten umulig å vite hva som faktisk stemmer, så jeg skal la være å spekulere her. Men det er ihvertfall mange som har flyktet og mange som er drept av mange grunner. I en konflikt er det jo alltids noen som benytter seg av situasjonen til egen vinning, det er nok også tilfelle her.

Men vi har det altså bra her i Ngaoundere for å berolige de som får med seg lite hyggelig stoff fra Kamerun i media.

NMS sine offisielle nettsider

NMS har laget en egen blogg for hvert av de landene de jobber i . Her er bloggen for Kamerun: nms.no/kamerun. Her kan man lese mer spesifikt om det arbeidet NMS støtter her i landet. Man kan også melde seg på nyhetsvarsel når det legges ut noe nytt på siden. Registrer mailen din nestnederst på siden så holdes du oppdatert.

Bursdag og nytt skoleår

Mens Norge har kost seg i sommerens kanskje siste solstråler har vi her i Kamerun hatt regn, regn og atter regn. Forrige uke tok vi turen til markedet for å lete etter gensere til ungene, noe vi ikke hadde planlagt at vi trengte så mange av. Men for Eline er enhver unnskyldning for å gå på markedet å kjøpe brukte klær kjærkommen. Og vi vet hvor varmt det kommer til å bli på nyåret så vi koser oss i "kulden" også. En fordel med mye regn er dessuten at myggen ikke finner like mange steder å klekke, noe vi selvfølgelig setter veldig pris på. Nå har derimot regnet begynt å gi seg litt så da er det frem med myggoljene igjen.

Treåring i hus

I går feiret vi tre år som foreldre og en fornøyd treåring koste seg med foreldre som tok dagen fri til fordel for kakebaking, lekeplassbesøk og selskap. Med et par gaver fra Norge ble også frokosten et høydepunkt og foreldrene fikk en smakebit av engasjementet man kan vente seg på julekvelden når kofferten med gaver fra Norge skal åpnes.

Bursdagsfrokost med kinderegg.

Bursdagskakebaking med ny kjole fra markedet. Det å ha fingrene i mel er det deiligste i verden.

Venter på naboen

Volontør Laila Kaasa er ventet denne uken. Dessverre kommer ingen av de tre skilpadden hun reiste fra i mai til å ønske henne velkommen. Den ene stakk av i juni og de to siste er også på rømmen nå etter at noen (Eline) undervurderte kreftene deres og ikke lukket buret skikkelig for en uke siden.

Martin sjekker ut fasilitetene til skilpaddene til Laila.

Nytt skoleår på døveskolen

Eline var i dag på besøk på døveskolen her i Ngaoundere og ble møtt av elever som var hoppende sprettende glade for at skolen endelig hadde begynt! Eliane som er utdannet prest og døvelærer ble nettopp utnevt som ny rektor av kirka og har mange planer for skolen. Mer av dette kommer på nms.no om noen uker, og i nyhetsbrevet fra NMS som sendes til menigheter som støtter Kamerun.

Stolte og fornøyde elever tredje skoledag etter ferien.

Farmor og såpekurs

Rett før påske gikk igjen turen til togstasjonen, denne gangen for å plukke opp farmor Rangøy og onkel Øyvind. En natt på fly og så en natt på tog, nå var det deilig med en seng som ikke beveget seg. Vi feiret nykomlingene med 40 i feber for Gunnar og et sykehusopphold for Janna. Da fikk i det minste besøket litt tid til å slappe av etter reisen før vi kunne ta fatt få programmet for oppholdet.

Ved foten av Ngaounderetoppen med onkel Øyvind og Farmor Marit

Vi har hatt gleden av å være vertskap for besøk fra Norge flere ganger så opplegget var godt utprøvd allerede, men grunnet en del sykdom ble vi nødt til å improvisere en del likevel. Men noen turer til markedet og skredderen ble det heldigvis anledning til.

I stoffbutikken.

Hos skredderen.

 

Hjemmesykepleie og besøk av vår venn pastor Abdoulaye.

Onkel Øyvind lette seg frem til kirkens radio på egenhånd. Her med Direktør David Adjia.

Såpe- og eddikkurs

Heldiggrisen Eline fikk i mai med seg et kurs i å lage såpe, eddik og mentolatumsalve. Det er veldig gøy for noen som er glad i håndarbeid og å lage ting selv. Dette er mye av den samme undervisningen som prestefruestudentene får ved Instituttet i Meiganga. Kursholder var kona til assisterende biskop Madame Ruth Telesam.

Såpekurs.

Æresmedalje til Esther

Vår gode venn og hushjelp kunne 20. mai smykke seg med æresmedalje i gull, sølv og bronse for lang og tro tjeneste. Hun har jobbet som hushjelp og barnepike for flere misjonærer i 25 år. Flere av disse var med på å betale for medalje og fest.

Stolt Esther med medaljene.

Feiring med blant andre NMS-kollegene.

Martin 1 år.