En uke i Ngaoundéré

Jeg sitter nå på verandaen og nyter den svalende tida på ettermiddagen, rett før sola går ned. Det er deilig å få kjølt seg ned igjen etter en varm dag. Volleyballen ble litt i varmeste laget for meg på lørdag og jeg måtte dessverre kaste inn håndkleet før siste match og kjøle meg litt ned i bassenget heller.

Det er godt å være her nede igjen, å treffe folkene og komme igang med oppgavene. Til nå har jeg jobbet med å få resepsjonistenes kasse-system igang og at det skal kjøre smertefritt.


Lailas avreise

Laila er volontør for NMS i Kamerun, og er en sprek pensjonist som tilbringer tilsammen halve året i Ngaoundéré, og den andre halvdelen i Norge. Hun holder engelskkurs for NMS, og på fritiden jobber hun sammen med noen lokale med et prosjekt for gategutter i Ngaoundéré.

På torsdag var hun ferdig med tremånedersperioden sin for denne gang og reiste ned til togstasjonen for å ta natttoget til hovedstaden, Yaoundé. Det ble en stor delegasjon som skulle si adjø for denne gang. Ikke nok med at hun ble fulgt ned av de fem sykelpleierstudentene, og volontøren på døveskolen, Lena samt to av lederne for gateguttprosjektet. På stasjonen troppet gateguttene opp og delegasjonen som skulle si farvel ble etterhvert riktig stor.

Fototid

Det var noen få som stilte seg opp for å ta et enkelt bilde før hun reiste, og det tok ikke lang tid før de strømmet på. "Familiebilde!". Dessverre hadde jeg ikke med meg skikkelig kamera, men jeg fikk fanget litt av stemning, selv om den fotografiske kvaliteten ikke er så mye å skryte av.

Familiebilde!

Street view

Jeg gjorde et forsøk på å lage et 360 graders bilde, og fikk med inngangen til resepsjonen til venstre for det store treet, restauranten og kursrommene (tidligere den norske skolen) til høyre for treet. I tillegg er sandvolleyballbanen og fotballbanen med. Jeg tror jeg må ha litt mer trening på å holde kameraet beint, men jeg synes likevel resultatet ble akseptabelt. Jeg tror jeg skal prøve en gang til når solen står høyere for å unngå så mye skygge. Bildet er tatt ganske midt på stasjonsområdet.




[Om du nå skulle ha hengt med helt til nå (så kjekt), så må jeg nok innrømme at jeg gikk inn ganske fort etter at jeg fortalte at jeg satt på verandaen. Når mørket nærmer seg, har myggen en tendens til å komme frem, og da trekker jeg heller inn.]