Da er vi på plass i N'Gaoundéré og har hatt vårt første døgn i vårt nye hus. Turen hit ble litt lenger enn først planlagt, men den slags justeringer av planer er det bare å lære seg å leve med først som sist.
 |
Avreise fra Sola |
Vi reiste fra Sola tidlig torsdags morgen. Turen gikk da til Douala, sør i Kamerun, via Paris. Vel fremme i Douala viste det seg at ikke all baggasjen hadde kommet med fra stoppet i Paris, så Gunnar og Marita har foreløpig måttet klare seg med de klærne de pakket i håndbaggasjen.
 |
Ryggsekken og den mørkeblå kofferten tok en pause i Paris, antas å nå fra hit i slutten av uken- |
Fra flyplassen i Douala ble vi kjørt til gjestehuset til
Den tyske sjømannsmisjonen. Det var deilig å få seg en dusj, et måltid mat og en seng å sove i. Klokken 5 neste morgen ble vi igjen hentet og kjørt til togstasjonen. Etter en kort togtur på knappe 4 timer var vi fremme i Yaounde, hovedstaden i Kamerun. Der ble vi hentet og kjørt til et hotell i byen der vi fikk sove, dusje, spise og bade. Senere på ettermiddagen bar det tilbake til togstasjonen igjen. Etter at en vakt hadde gått gjennom de fleste koffertene våre ute i regnværet utenfor stasjonen ble vi 5, våre nå 9 kofferter og 3 sekker stuet sammen i en sovekupé på toget. Det ble en humpete natt, men en del søvn ble det nå. Og mat fikk vi også, noe som nok reddet samholdet i gruppa. Etter omtrent 15 timer på toget tøffet det inn på stasjonen i N'Gaoundéré der vi ble plukket opp og kjørt til misjonsstasjonen og våre nye hjem.
 |
Oss foran huset vårt i NGaoundere |
Nå er det kirketid her. Erik Bischler, representanten for NMS her i Kamerun og i Mali, tok oss med på gudstjeneste klokka 10 i dag morges. Det var en flott opplevelse. Fritt for orgel, men med trommer, flerstemt sang og, for oss nykomlinger, litt avansert klapping. En annen forskjell fra Norge var varmen og at vi satt som sild i tømme, noe som ikke er det beste kombinasjonen. Jeg og Marita gikk etter en og en halv time for å legge Elisabeth. Mine tanker går til Gunnar som sitter igjen i varmen, og ikke har en ren skjorte å ta på seg når han kommer hjem. Jeg får nok være litt hedensk og vaske en t-skjorte til ham i dag til tross for at det er søndag.
På vei hjem vurderte jeg om jeg skulle spandere på meg en kald dusj når vi kom hjem eller om jeg bare først som sist skulle lære meg å takle å marineres i min egen svette. Jeg valgte dusjen... Det andre får komme etter hvert, en ting om gangen tenker jeg er best.
Bortsett fra inne i kirka, der man stuer omtrent en million folk inn et betongbygg med bølgeblikktak, er temperaturen ganske grei. Alt i alt er vi godt fornøyde. Vi er takknemlige for endelig å ha kommet frem etter drøye to døgn på reise med litt lite søvn. Vi har blitt godt tatt hånd om her på stasjonen og fått god mat. Vi gleder oss til språkkurset begynner i slutten av uka og til hushjelpen kommer på mandag. Forhåpentligvis får hun da tatt kverken på en "djevel i frakk" (mitt nye navn på store kakkerlakker) som har funnet seg til rette på kjøkkenet vårt. I går kveld greide Gunnar å amputere det ene benet hans før den stakk av og vi håper den vil bli tatt endelig av dage på mandag. Heldigvis mente Erik at det ikke var vanlig med frakke-djevlene inne i husene. Med den forsikringen kommer jeg nok til å sove litt bedre i natt enn den forrige. Vi ser også frem til å få de to siste koffertene våre som forhåpentligvis kommer i slutten av uka.
 |
Denne ligner litt på vennen vår på kjøkkenet |