Forrige uke var vi med på en liten utflukt til Mbe og landsbyen Gamba for å se hva som er gjort der ifm et miljøprosjekt som kirka har. Det var prosjektleder Therese Nocke som var med og viste oss.
Miljøprosjektet går ut på holdningskapende arbeid i de landsbyene som er med. Målet er at hele landsbyen, fra ledere til gårdbrukere, blir oppmerksomme på at det er mulig å gjøre noe for miljøet og at det gir dem gevinster både på kort og lang sikt. Prosjektlederen Therese har det siste året gjort en formidabel jobb med å besøke pastorer, landsbysjefer, lokale muslimske konger (lamidoer), statlige sjefer og andre som har noe de skulle ha sagt. Disse må med på laget for at landsbyene skal blir med og ha eierskap til prosjektet.
 |
| Prosjektleder Therese Nocke, meg og Janna hos pastoren i Mbe. |
Foreløpig har man fokusert på treplanting og alternative ovner i
prosjektet. Avskoging og ørkenspredning er et større og større problem
jo lenger nord i landet man kommer. Og man må gå lenger og lenger for å
finne ved til å lage mat. For å prøve å demme opp for dette er
treplanting en del av prosjektet. I Gamba har kirka fått er område på
32 hektar av landsbysjefen for å plante på og sør for Mbe har den
muslimske tradisjonelle kongen også donnert et stort område. Det er
altså ikke bare noe kirken syssler med for seg selv, men noe flere har
fått øynene opp for og vil være med på.
Nå viste det seg
at lamidoen i Mbe hadde en plan med det landet han gav: Det ligger rundt
et sted de anser som hellig. Det er der de bla foretar omskjæring, og
lamidoen vil ikke at folk skal valse rundt der. Derfor passet det godt
at noen ville komme å plante trær der slik at stedet ikke ble så lett
tilgjengelig for hvem som helst. Så det ble vinn vinn for begge parter.
 |
| Et av frukttrærne som er plantet. Trærne må vannes frem til regntiden starter i mai/juni, men ved å dekke jorden rundt med peanøttskall trengs det bare å vannes en gang i uken. Foto: Lars Hana |
 |
| Litt kokte etter å ha gått rundt de 32 hektarene i 36 varmegrader. Fant ut at det er snuppa som tåler varme best av oss tre. Hun sov halve turen. Foto: Lars Hana |
 |
| Godt det finnes skygge når man skal amme. Foto: Lars Hana |
 |
| De som var med på touren. Mannen med staven er landsbysjefen som har gitt området til kirka. Foto: Lars Hana |
 |
| Janna er populær. Foto: Lars Hana |
Prosjektet vil også forbedre og forenkle måten man lager mat på. Når man
ser på hva folk på landsbygda bruker energi på så er matlaging en stor
andel. Tradisjonelt lager man et ildsted med tre stener som man setter
gryta på og fyrer med ved eller kull. Med åpen ild som dette er det stor
fare for brannskader for voksne og barn. Det blir også mye røyk som er
et stort helseproblem for de som inhalerer den dag ut og dag inn. De
ovnene som man har begynt å lære folk opp til å lage har mye bedre
forbrenning og holder bedre på varmen. Dermed trengs bare halvparten så
mye ved, røyken er mye renere (hvis ovnen er laget skikkelig er røyken
gjennomsiktig) og det går raskere å lage mat slik at kvinnene kan bruke
tiden på andre ting. Jeg spøkte med prosjektlederen og foreslo at da kan
de jo for eksempel heller bruke tiden på å stelle neglene sine. Men det
var visst et godt poeng. For med de nye ovnene så ble ikke grytene like
skitne så man slapp å skrubbe dem så mye og dermed ble ikke neglene så
ødelagte. Så mange fordeler med å spare miljøet altså. Ovnene lages av
materialer som alle kan få tak i: strå, kubæsj, termittuer og vann. Så
det trengs ingen eksperter eller importert utstyr for å lage og
vedlikeholde ovnene.
 |
| Tradisjonelt ildsted. Foto: Lars Hana |
 |
| Termittue som man kan pulverisere og lage ovn av. Foto: Lars Hana |
 |
| Nytt forbedret ovn med plass til én gryte. Derten til venstre er der nissen kommer ned. Foto: Lars Hana |
 |
| Prosjektleder Therese t.h. sammen med to stolte ovneiere. Denne med plass til to gryter. Ingen røyk å se selv om grytene putrer godt. Foto: Lars Hana |
