På språkpraksis

En dag i uken har jeg gått til sykehuset i stedet for på skolen. Her har jeg "arbeidet" jeg på IT-avdelinga på sykehuset. Hovedmålet med dette fra skolen sin side er å tvinge/lokke fram språkøving, men det er også en tanke om at elevene skal få bruke kompetansen til noe nyttig. Forrige uke har jeg forsøkt å konsultere i et lite prosjekt som skal forenkle prosessen rundt blodprøvene. Planen er å sette på strekkode på hvert enkelt prøveglass før det blir sendt opp til laboratoriet for analyse. Håpet er å kunne gjøre det på en slik måte at prøven som kommer opp til laben blir anonymisert for de som jobber på labben.

Nå har jeg hatt siste dag der nede, men ser frem til å besøke de på nytt etter sommeren.

Dieudonné jobber i IT-avdelingen og har tatt godt i mot meg på sykehuset

Språkkurset nærmer seg slutten

Et lærerikt år går mot slutten og for oss er det bare to uker igjen av denne etappen. Vi har lært både språk og kultur, og selv om jeg føler jeg ofte mangler de helt riktige ordene, og at grammatikken fortsatt skranter litt klarer vi stort sett å gjøre oss forstått og holde igang en samtale om både praktiske ting og mer abstrakte ting. En gang i uken bruker vi å gå ut av klasserommet og heller ha diskusjon på benken under mangotreet for å få litt mer muntlig språktrening.

Lærerne våre velger et tema og har ofte en tanke om at diskusjonen skal handle om temaer som er viktig for misjonærer å tenke på, og prøver å finne temaer som kan provosere litt og "tvinge" folk til å ville formulere det de vil si.

Gruppebilde før vi skiller helt lag, to lærere; seks språkstudenter og to døtre

På fredag hadde vi en liten avslutningsmiddag, med pizza og kake under mangotreet. Ei amerikansk jente reiste allerede helgen før, så hun ble dessverre ikke med på avslutningen. De siste ukene ender med en gradvis nedtrapping av elevflokken. En husstand hver uke, fire uker på rad. Det er vemodig å ta farvel, men vi møtes nok igjen.

Besøk hos søster Carine

Søster Carine har statert og driver på eget initiativ et lite senter som kalles ASSED, som tar i mot barn som av forskjellige grunner ikke kan være hos foreldrene. Et av barna som er der nå ble funnet under hjulet på en taxi i byen. Godt den taxien ikke begynte å kjøre før barnet ble funnet...

Søster Carine er ei dame med godt mot og et hjerte av gull. Det er godt å se hvor godt hun tar vare på alle barna. Hun passer godt på barna og prøver å finne familier som vil adoptere de permanent.

Med duplo i håret

Sist lørdag var vi der og besøkte senteret, som du kan se på bildet trivdes de godt med å fylle håret mitt med duplo. Først sa de andre til den ene gutten som begynte å pynte håret mitt med duplo at hårpynt bare var for jenter, men når jeg ikke protesterte tok det ikke lang tid før resten hang seg på og ville sette duploen i håret.